Kommunikasjon som virkemiddel for læring. Et kvalitativt case-studie som belyser ulike faktorer knyttet til kommunikasjon i matematikk.

Abstract

Fokuset i denne studien er på hvordan den matematiske kommunikasjonen påvirker elever på 7. trinn innenfor emnet volum ved ulike tilnærminger. Kommunikasjon i matematikk er essensielt for å utvikle den relasjonelle forståelsen i matematikk. Innenfor dette har jeg gjennomført et kvalitativt case-studie og gjort lydopptak av elevarbeid i mindre grupper som jobber mot to forskjellige tilnærminger; en teoretisk og en praktisk tilnærming. Den teoretiske tilnærmingen ble gjennomført som en «tradisjonell» undervisning i matematikk, der metoden blir presentert på tavla, og som elevene bruker i oppgaveløsningen. I den praktiske tilnærmingen ble utgangspunktet for timens innhold tatt i et praktisk problem i tråd med problemløsningsmodellen. Her skulle elevene blant annet lage esker for videre å sammenligne og beregne volumene av disse.

Resultatene fremhever tre hovedelementer: 1. Det er liten grad av matematisk diskusjon i både teoretiske og praktiske tilnærminger 2. Begrepsbruken endrer seg fra formell til uformell mellom en teoretisk og praktisk tilnærming 3. Elevene kobler ikke sammen erfaringer fra teoretisk til praktiske tilnærminger

Funnene fra studien indikerer at kommunikasjonen i matematikk er sammensatt og mangesidig. Først og fremst forutsetter konstruktiv kommunikasjon blant annet et godt klassemiljø som aksepterer og applauderer vågale forslag og ideer i matematikk. Videre må elevene utvikle sin helhetlige matematiske kompetanse for å være i stand til å kommunisere i matematikkundervisningen. Dette gjelder i stor grad også læreren, som både må ha den helhetlige kompetansen og en tydelig struktur på matematikkundervisningen for å gi alle elevene en best mulig sjanse til å kommunisere i matematikk.