En komparativ studie av matematikkoppgaver i et norsk og et finsk læreverk

Abstract

Dette er en masteroppgave i matematikkdidaktikk som sammenligner ett matematikklæreverk for ungdomstrinnet fra Norge og ett fra Finland. På bakgrunn av Finland sine gode resultater i de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PISA, ville vi undersøke problemstillingen:

Hvilke læringsmuligheter får norske og finske elever gjennom lærebøker i matematikk?

• Hvilke kognitive ferdigheter og kognitive nivåkrav, hvilken kompleksitet og hvor mye kontekst er det i oppgavene i de utvalgte læreverkene? • Hvilken sammenheng er det mellom de utvalgte rammeverkene kognitive domener, levels of cognitive demands, aritmetisk kompleksitet og kontekst?

For å svare på denne problemstillingen har vi satt sammen et konseptuelt rammeverk på bakgrunn av de fire forskjellige rammeverkene, som skal kunne si noe om ulike læringsmuligheter elevene kan få, og i tillegg se hvilke forhold som er mellom dem. Vi har benyttet oss av mixed methods (Creswell, 2003), og har dermed brukt kvantitativ og kvalitativ metode, men det vi har gjort går også under dokumentanalyse og komparativ studie. For den kvantitative delen har vi kodet oppgavene i forhold til vårt konseptuelle rammeverk, mens den kvalitative metoden ble utført i form av et mer detaljert dypdykk.

Generelt så vi at hvert av de fire rammeverkene hadde én kategori som skilte seg spesielt, da disse inneholdt flertallet av oppgavene. I den prosentvise fordelingen kunne man se like tendenser for de to landenes lærebøker. Tendensen samvarierte også over de tre årstrinnene, og mellom de ulike tema i lærebøkene. Vi så videre at elevene i veldig stor grad får øve på basale ferdigheter, og oppgaver som bygger på tidligere gitte forklaringer og eksempler, og at dette for det meste bygger opp om det Skemp (1976) kaller instrumentell, heller enn relasjonell, forståelse. Vi har konkludert med at Kilpatrick, Swafford & Findell (2001) sin matematiske kompetanse ikke kan oppnås kun ved bruk av disse lærebøkene.

Vi fant tydelige sammenhenger mellom rammeverkene kognitive domener og levels of cognitive demands, samt levels of cognitive demands og artimetisk kompleksitet. Kontekst så også ut til å ha en viss grad av sammenheng med de tre andre rammeverkene.