Hvordan kan elevers ferdigheter i algebra måles detaljert? En kvalitativ kartlegging av 215 elever på tiende trinns ferdigheter i algebra

Abstract

Forskningen presentert i denne oppgaven er gjennomført på bakgrunn av dårlige resultater i internasjonale undersøkelser, særlig i algebra. Problemstillingen er «Hvordan kan jeg måle elevers algebraferdigheter detaljert?»

For måle elevers algebraferdigheter utformet jeg en kartleggingsprøve. Kartleggingsprøven bygger på Kierans (2007) GTG-modell, som deler algebraiske aktiviteter inn i genererende, transformerende og resonnerende aktiviteter. Ved å anvende modelleringssyklusen til Blum og Leiß (2007) sees de tre aktivitetstypene i en syklus der matematikken oppstår i en virkelighetssituasjon, formuleres og bearbeides matematisk, og fortolkes, valideres og anvendes i virkelighetssituasjonen igjen. De tre konstruktene ble operasjonalisert i oppgaver.

Resultatene fra kartleggingsprøven tyder på at de tre typene algebraiske aktivitetene finnes empirisk. Videre sees det at den største utfordringen i algebraopplæring ligger i de genererende oppgavene, der elevene matematiserer en virkelighetssituasjon, mens elevenes ferdigheter i resonnement, fortolkning og validering er relativt gode. Det sees et skille i resultatet for oppgaver som krever formell matematikk og ikke, der elevene scorer dårligere i oppgaver som krever formell bruk av matematikken. Ved å se læreplanen i forhold til GTG-modellen framkom det at læreplanen har en skjev vekting av de tre kategoriene- Dette kan sees i sammenheng med resultatene, da det er den genererende kategorien som tilsynelatende er minst vektet. Resultatene tyder også på at elevene utsettes for læringssituasjoner de ikke har de faglige forutsetningene til å takle.