Show simple item record

dc.contributor.advisorDrageset, Ove Gunnar
dc.contributor.authorTorbergsen, Kristina
dc.contributor.authorBrandsegg, Renate
dc.date.accessioned2015-09-23T11:18:01Z
dc.date.available2015-09-23T11:18:01Z
dc.date.issued2015-05-14
dc.description.abstractDenne masterstudien i matematikkdidaktikk forsøker å besvare problemstillingen: Hva kan nasjonale prøver fortelle om norske elevers prestasjoner i regning og brøk? Dette blir knyttet opp mot hvilken innvirkning alder, kjønn og bosted har på norske elevers prestasjoner, samt brøkutvikling over tid. Utvalget har bestått av omtrent 170 000 norske elever på femte, åttende og niende trinn som gjennomførte nasjonale prøver i regning i 2014. For å besvare problemstillingen er både kvantitativ og kvalitativ metode benyttet. Kvantitativt blir prestasjonene beskrevet gjennom analyser gjennomført i SPSS, mens kvalitativ metode er hovedsakelig benyttet i innholdsanalyse av oppgaver for 8.trinn, og til dels 9.trinn. I oppgaveanalysen er følgende teoretiske rammeverk lagt til grunn for vurdering av oppgavene: Leung og Silver (1997) og Reed (1999) for kompleksitet, OECD (2013) for kontekster og Behr et al. (1983) for brøk. Det viser seg at relativ alderseffekt har lite å si for norske elevers prestasjoner i regning og brøk. Til tross for signifikante forskjeller mellom gutter og jenter i regning, har dette ingen pedagogisk betydning. Å være elev i Nord Norge skiller lite fra resten av landet, men sammenlignet med Oslo viser vi til en liten negativ effekt. For å bli en god regner, må elevene både beherske matematikken, ulike kontekster og kompleksitet i oppgavene. Sammensatte oppgaver i hverdagsmatematikk som krever en kombinasjon av flere regnearter, strever norske elever med. Når brøk skal omtales, anvendes prestasjonene til å nyansere brøkkunnskapen til norske elever. Resultatet i brøk deler seg i to hovedretninger. Elevene gjør det bra i oppgaver med enkle sammenligninger, men sliter når brøken ikke er formulert i tekst, altså ved hjelp av symboler. Nasjonale prøver kan også fortelle at den pedagogiske betydningen er liten av ett år mer med brøkregning.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/8123
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_7707
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2015 The Author(s)
dc.subject.courseIDLRU-3903en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.subjectNasjonale prøver i regningen_US
dc.subjectBrøken_US
dc.subjectmatematikken_US
dc.subjectOppgaveanalyseen_US
dc.titleHva kan nasjonale prøver fortelle om norske elevers prestasjoner i regning og brøk? En utforskende studie av nasjonale prøver i regning 2014en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record