Folkehelse, næringsinteresser eller individets frihet? Verdsettinger i lokal alkoholpolitikk

Abstract

Ph.d.-avhandlinga tar for seg kollektive verdsettinger i lokal alkoholpolitikk i Norge ved å undersøke alkoholpolitiske rettferdiggjøringer i fem kommuner i perioden 2008-2012. Jeg har analysert sakspapirer og møteprotokoller, observert møter i politiske utvalg, og jeg har gjort intervjuer med lokalpolitikere og kommunalt ansatte. Avhandlinga tar utgangspunkt i det franske pragmatiske perspektivet, utvikla blant anna av Boltanski og Thévenot, som legger til grunn at folk i offentlige sammenhenger rettferdiggjør sine standpunkt med appell til ett eller flere overordna verdiordener/evalueringsprinsipper. Analysen viser at de mest brennbare temaene i den lokale alkoholpolitikken dreier seg om virkemidler som kan brukes til å redusere eller øke tilgjengeligheten til alkohol. Aktørene i materialet tar to ulike standpunkt: Liberale (for å øke eller mot å redusere tilgjengeligheten) og restriktive (mot å øke eller for å redusere tilgjengeligheten). Avhandlinga viser hvordan aktørene rettferdiggjør disse standpunkta ved å gjøre gjeldende ulike subjekter, objekter osv. som de setter sammen i legitime og sammenhengende argumentasjonskjeder. De liberale begrunnelsene kretser rundt næringsinteresser og individets frihet. De restriktives viktigste argument dreier seg om folkehelse. Jeg konkluderer med at den lokale alkoholpolitikken preges av verdsettinger og verdsettingskompromisser langs flere dimensjoner: 1. Både restriktiv og liberal side mobiliserer den sivile verdiorden, først og fremst ved å appellere til sivile verdier som kollektivets velferd og solidaritet. Begrepa fylles imidlertid med ulikt innhold. 2. Den industrielle verdiorden er sentral i begge rettferdiggjøringspraksiser. 3. I de restriktive begrunnelsene dominerer et sivil-industrielt kompromiss, sjøl om også domestiske verdier aktiviseres. 4. Bare de liberale mobiliserer markedets orden. De kopler imidlertid denne ordenen både med domestiske, sivile og industrielle prinsipper. De to leirene deler altså flere verdsettinger (bare markedsordenen deles ikke). Dette er interessant med tanke på at de ulike alkoholpolitiske standpunkta – liberale og restriktive – kan framstå som nærmest uforenelige.

This PhD thesis examines collective evaluations in local alcohol policy in Norway by examining alcohol policy justifications in five municipalities in the period 2008-2012. I have analysed case papers and minutes, observed meetings of political committees, and I have interviewed local politicians and municipal employees. The thesis is based on the French pragmatic perspective, developed by Boltanski and Thevenot, which assumes that people in public contexts justify their positions by mobilising one or more orders of worth. The analysis shows that the most inflammable topic in local alcohol policy settings revolves around instruments that can be used to reduce or increase the availability of alcohol. The actors in the data material take two different positions: Liberal (in favour of increasing or not reducing the availability) and restrictive (against increasing or in favour of reducing the availability). The thesis shows how actors justify these positions by qualifying various subjects, objects, etc. that they "assemble" in legitimate and coherent chains of argumentation. The liberal justifications revolve around business interests and individual liberty. The restrictive main argument centres on public health. I conclude that local alcohol policy is characterised by evaluations and evaluation compromises along several dimensions: 1. Both the restrictive and the liberal side mobilises the civil order of worth, primarily by appealing to civil values like collective welfare and solidarity. These concepts however are defined differently. 2. The industrial order of worth is central to both justification practices. 3. In the restrictive justifications a civil-industrial compromise dominates, although also domestic principles are activated. 4. Only the liberal side mobilises the market order. They however combine this order with domestic, civil and industrial values. The two “camps” thus share several evaluation principles (only the market order is not shared). This is interesting considering that the various alcohol policy positions – liberal and restrictive – can seem almost irreconcilable.