Abstract
Oppgaven tar for seg hvordan oppleves kommunikasjon mellom personer med spiseforstyrrelse og tannlege. Et gjennomgående funn var at å snakke om spiseforstyrrelse var vanskelig fra begge partenes ståsted. Det vanligste er at personer med spiseforstyrrelse fortsatte å gå til tannlege etter sykdomsdebut, men unnlater å fortelle tannlegen at de har sykdommen. Blant tannleger var egenvurdert kunnskapsnivået om spiseforstyrrelse lavt og de følte seg ikke trygge på hvordan de skulle håndtere personer med spiseforstyrrelse.
Det er også sett på hvilke profylaktiske tiltak som kan hjelpe personer med spiseforstyrrelse, for å unngå/minimere irreversibelt tanntap og håndtere andre orale symptomer som kan komme på grunn av sykdommen.