dc.contributor.advisor | Sydnes, Are | |
dc.contributor.advisor | Thorvaldsen, Trine | |
dc.contributor.author | Fagerborg, Hilde Hansen | |
dc.date.accessioned | 2015-12-17T10:28:30Z | |
dc.date.available | 2015-12-17T10:28:30Z | |
dc.date.issued | 2014-12-15 | |
dc.description.abstract | Fisker blir omtalt som Norges farligste yrke (Benjaminsen, 2013). En alenefisker er person som jobber alene om bord et mindre fartøy. Det er mye som kan gå galt om bord en sjark, og man kan være langt fra land når ulykken inntreffer og det kan være vanskelig å få hjelp.
Problemstillingen for denne oppgaven er:
«Hvordan vurderer alenefiskeren egen risiko, og hvordan forholder de seg til lovpålagte krav til sikkerhet?»
Jeg har gjort ti intervjuer med alenefiskere der den yngste er i begynnelsen av 20 årene, mens den eldste har passert 70. På bakgrunn av svarene jeg har fått vil jeg si at fiskerne vurderer risikoen som følger med yrkes sitt til å være lav. De sier selv at de er opptatt av sikkerhet og tenker mye på det, men på den andre siden er det mye de er dårlige til å følge opp. Flesteparten forventer ikke å skulle bli skadd, og selv om det er en viss fare for at de kan havne i farlige situasjoner så mener de likevel at risikoen er akseptabel. Nesten alle mangler noe utstyr etter de nye kravene, og de er også dårlig til å gjøre egne tester av utstyr.
Når det gjelder hvordan de forholder seg til lovpålagte krav så kan jeg si at det er litt varierende. Når det gjelder utstyr, og den uformelle biten så er de relativt flinke, men når det gjelder den formelle delen med å følge opp de skriftlige kravene så er alenefiskerne ikke så flinke. De følger ikke opp skriftlig risikovurdering eller sikkerhetsstyringssystem. Det er vanskelig å peke på konkrete årsaker til dette. Flere av alenefiskerne ser ikke nytten av å gjøre ting skriftlig, og det er uvant å skulle gjøre det. En annen årsak kan være at siden de ikke vurderer risikoen som veldig høy så synes de heller ikke det er så viktig med å følge opp denne biten. Dessuten kan manglende kontroll og sanksjoner fra myndighetene være en viktig faktor for at man ikke følger opp dette.
Til tross for at de mangler utstyr og ikke følger opp krav så er ingen redde. Det er muligens ikke myndighetens krav som får alenefiskeren til å føle seg trygg, men helt andre ting. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/8324 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_7902 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2014 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SVF-3920 | en_US |
dc.subject | Risiko | en_US |
dc.subject | Risikopersepsjon | en_US |
dc.subject | Risikokompensasjon | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200 | en_US |
dc.title | Risiko og sikkerhetskrav hos norske alenefiskere | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |