Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorThorvaldsen, Gunnar
dc.date.accessioned2016-03-14T14:56:05Z
dc.date.available2016-03-14T14:56:05Z
dc.date.issued2015
dc.description.abstractMange bygninger i det kulturelle landskapet minner oss om religiøs dissentervirksomhet i perioden da 96 % eller mer av befolkninga tilhørte statskirken, men etter at dissenterloven fra 1845 tillot konkurrerende kristne trosretninger. Våre folketellinger gir en av verdens lengste oversikter over spredningen av alternative livssyn, fra 1865 til 1980. Den langsomme veksten forklares av Norge som et antipluralistisk og homogent samfunn, hvor den frivillige aktiviteten i frimenighetene vanskelig kunne konkurrere med statskirkens profesjonelle organisasjon. Lokalt kunne allikevel dissenterne stå sterkt med opptil en tredjedel av befolkninga som tilhengere, slik som i Vegårdshei. De hadde solide bastioner især i deler av Troms, Nordland og et område fra Østfold langs kysten til Rogaland, blant annet noe overraskende en sterk stilling for lutherske frimenigheter i deler av Vestfold. Relativt sett sto dissenterne sterkere i byer enn på landet, noe som blant annet ses i sammenheng med overvekt av kvinner både blant de mange innflytterne til urbane strøk og blant dissenterne.en_US
dc.description.abstractGiven today's extensive religious pluralism it is hardly surprising to find many buildings with ties outside the Norwegian Church, especially in the urban religious landscape. Many of these originate from religious non-conformism during the period when 96 % or more of the population belonged to the State Church, and after the ordinance ban on competing faiths was abolished in the 1840s. Our population censuses provide one of the world’s longest source series about the distribution of alternative beliefs, from 1865 to 1980. The slow growth is attributable to Norway as an anti- pluralistic society where the largely voluntary activity among dissenters had difficulty competing with the professional organization of the State Church. Locally, however, groups of dissenters could still be strong with up to one third of the population as followers, for instance in Vegårdshei parish, half way between Oslo and Kristiansand. Dissenters had solid bastions especially in parts of the northern Troms and Nordland provinces, an area in Østfold province and along the coast of Rogaland province, including a surprisingly strong position for Lutheran congregations in parts of Vestfold , a province associated more with capitalist than with religious values. Relatively speaking, dissenters were stronger in cities than in the countryside, which among other things was related to the predominance of women among the many migrants to urban areas, and that in-migrants were easier to influence. A link between rural-urban migration and not belonging to any religious society was even easier to prove for the many men in this group - analogous to theories of radicalization of the labour movement.en_US
dc.descriptionAkseptert manusversjon. Publisert versjon <a href=https://www.idunn.no/ht/2015/01/ut_av_statskirken_-_en_oversikt_1865_til_1980>tilgjengelig hos utgiver</a>en_US
dc.identifier.citationHistorisk Tidsskrift (2015) nr. 1 s. 30-49en_US
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 1261976
dc.identifier.issn0018-263X
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/8941
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_8470
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetsforlageten_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.subjectreligiøsiteten_US
dc.subjectikke-konformiteten_US
dc.subjectfolketellingeren_US
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::History: 070::Modern history (after 1800): 083en_US
dc.titleUt av statskirken – en oversikt 1865 til 1980en_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typeTidsskriftartikkelen_US
dc.typePeer revieweden_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel