dc.contributor.advisor | Sydnes, Maria | |
dc.contributor.advisor | Terum, Jens Andreas | |
dc.contributor.author | Loland, Jostein Medby | |
dc.date.accessioned | 2014-09-04T05:07:48Z | |
dc.date.accessioned | 2016-06-01T10:16:39Z | |
dc.date.available | 2016-06-01T10:16:39Z | |
dc.date.issued | 2014-06-01 | |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en del av studieprogrammet 2-årig Master i samfunnssikkerhet, fordypning i sikkerhet og beredskap i nordområdene. Studiet er gjennomført på Universitetet i Tromsø – NORGES ARKTISKE UNIVERSITET. Arbeidet med oppgaven startet i januar og avsluttes 1. juni 2014.
Søkeord: Risiko, kommunikasjon, risikokommunikasjon.
Risikokommunikasjon er ett relativt nytt fagfelt og har fått økende fokus de siste tiår som en viktig del av risikostyring og risikoanalyse.
Denne oppgavens formål er å sette søkelys på hvilke faktorer som er avgjørende for om man lykkes med risikokommunikasjon. Oppgavens problemstilling er ”Hvordan lykkes med risikokommunikasjon?” I tillegg til teori er det innhentet empiri fra intervju med respondenter fra to kommuner. Risikokommunikasjon er et samarbeid mellom eksperter på beredskap og eksperter på kommunikasjon. For å få dekket begge disse fagområdene er det intervjuet respondenter som arbeider med kommunikasjon og respondenter som arbeider med beredskap fra to kommuner.
Oppgaven konkluderer med at de viktigste fokusområdene kan listes opp i stikkordene tillit, formidling av budskap, dialog og kjennskap til publikum. For å lykkes med å kommunisere risiko er det viktig å ha en helhetlig tilnærming som inkluderer alle faktorene. I tillegg til å ha fokus på disse faktorene, må man være bevisst på hvilket nivå risikokommunikasjonsdebatten utspilles på. På lavt debattnivå legges mest fokus på formulering av budskap. På høyere debattnivå vil det fremdeles være viktig å formulere budskapet godt, men faktorer som tillit og dialog vil være viktigere. Bruk av tekniske eksperter vil fremdeles ha en rolle i å fjerne vitenskapelig usikkerhet, men debatten vil i større grad bli styrt av menneskelige verdier og kulturelle overbevisninger. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/9271 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_8829 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2014 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SVF-3920 | en_US |
dc.subject | Samfunnssikkerhet | en_US |
dc.subject | Risikokommunikasjon | en_US |
dc.subject | Risiko | en_US |
dc.subject | Kommunikasjon | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240 | en_US |
dc.title | Risikokommunikasjon. Hvordan lykkes med å kommunisere risiko? | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |