Beredskapslederens læringsprosess – avhengig av organisatorisk kontekst?

Abstract

Å lede en beredskapshendelse er krevende da forhold ved situasjonen stadig endrer seg og beslutninger må tas under tidspress med begrenset informasjonsgrunnlag. Målet for en beredskapsorganisasjon er å utøve beredskapsarbeid på en mest mulig effektiv måte for å begrense skadeomfanget. Læring etter hendelser blir da viktig for å bli mer effektive. Etter store hendelser de siste årene, har fokuset i etterkant vært læring på organisasjonsnivå. Det er imidlertid viktig å utvide dette fokuset med å se på beredskapslederne som står midt opp i hendelsene. Oppgavens problemstilling er derfor: ”Hvordan lærer beredskapsledere fra hendelser?” For å svare på problemstillingen, ble det gjennomført intervjuer med seks erfarne beredskapsledere i politiet og Statoil. For politiet er beredskap en samfunnsoppgave, mens for Statoil er beredskap en av flere barrierer for å styre risiko i forbindelse med deres aktiviteter. Funn fra undersøkelsen viser at det er de samme læringsprosessene som foregår i de to beredskapsorganisasjonene. Læringsaktivitetene er mye de samme, men ulike faktorer hemmer og fremmer læringsutbyttet fra disse. Oppdragsmengden er ulik i politiet og Statoil, noe som påvirker beredskapsledernes læringsprosess. Undersøkelsen viser også at den organisatoriske konteksten har betydning for de individuelle og kollektive læringsprosessene. Det som beredskapslederne savner vedrørende tilrettelegging og struktur i den ene organisasjon, er på plass i den andre. Likevel viser funn fra undersøkelsen at dette ikke er ensbetydende med god læring. Den enkeltes ansvar for læring er viktig, og analyse av funn fra de to beredskapsorganisasjonene viser et gjensidig avhengighetsforhold mellom læringsprosessene på individ- og organisasjonsnivå.