Vil profesjonaliseringen av Forsvaret påvirke forventningen til og opplevelsen av hvordan ledere utøver jobben sin på?

Abstract

Det norske Forsvaret har i nyere tid hatt en personellstruktur preget av mannskaper og yngre ledere, som ofte har relativt kort tjenestetid og liten erfaring sammenlignet med sine nærmeste ledere. Etter deltagelse i flere komplekse og krevende misjoner i utlandet har Forsvaret gått bort fra en slik struktur, og implementerer nå en struktur som preges av økt kompetanse og erfaring også på de laveste nivåene. Målbildet er en struktur der medarbeidernes faglige spisskompetanse ofte kan være høyere enn sine lederes. Dette omtales ofte som en profesjonalisering av Forsvaret, og denne oppgaven ser på hvordan dette kan påvirke forventningen til ledere i Forsvaret, og måten lederne selv opplever jobben sin på. Oppgavens forskningsspørsmål er: Vil profesjonaliseringen av Forsvaret påvirke medarbeidernes og ledernes forventninger til og opplevelsen av hvordan ledere utøver jobben sin på? Oppgaven baserer seg på teorier om adferdstilnærming og situasjonsbetinget ledelse, samt teori om motivasjon, makt og autoritet. Teorien drøftes opp i mot hvilken opplevelse respondenter i Hæren har. Respondentene deles i to grupper, der en gruppe består av ledere med erfaring både fra avdelinger hovedsakelig bestående av vernepliktige, og fra avdelinger bestående vervede. Den andre gruppen består av vervede som tjenestegjør i stillinger som er sammenlignbare med de stillingene de hadde under førstegangstjenesten som vernepliktige. Oppgavens funn viser at det oppleves en sammenheng mellom medarbeideres kompetansenivå og effektiv lederstil. Økt kompetanse medfører et økt ønske om medbestemmelse i faglige spørsmål og mer autonomitet i faglige forhold. Videre påvirkes lederens maktbaser og autoritet. Funnene viser også at både ledere og medarbeidere finner det både naturlig og til dels ønskelig at medarbeideres kompetansenivå påvirker lederskapet.