Omdømmebygging i Hammerfest kommune. En organisasjonsteoretisk analyse av prosessen.

Abstract

Denne oppgaven vil legge vekt på begrunnelser og drivkrefter før omdømmeoppskriften innføres, underveis i prosessen og hvordan omdømmeoppskriften kommer til uttrykk i en offentlig organisasjon. For å få en god forståelse av prosessen rundt innføring av omdømmeideen har vi undersøkt fasene i organisasjonsendringene ved hjelp av organisasjonsteoretiske perspektiver; Det instrumentelle perspektivet, institusjonelle perspektivet og oversettelses teori. I tillegg vil vi trekke inn teori med Røviks (2014) begreper om oversettelse av ideer. Vi har spisset oppgaven vår inn mot omdømmebyggingen i Hammerfest kommune som organisasjon. Vi har satt opp følgende problemstilling: «Hvilke drivkrefter lå bak innføring av omdømmeideen i Hammerfest Kommune? Hvordan ble omdømme oppskriften oversatt? Hvilken betydning har dette hatt for omdømmebyggingen?»

Ut fra myteperspektivet kan omdømmeideen sees på som det en mote eller trend som var sterkt gjeldende i 2008. Det var føringer fra nasjonalt nivå på omdømmebygging og det var opprettet egne omdømmeskoler som var med på å fremme og spre ideen, disse kan trekkes fram som drivkreftene utenfor organisasjonen som bidro til innføring av ideen. I innføringsfasen ville vi se på hvordan arbeidsgruppen jobbet fram tiltakene i planen, hvilke hensyn har de vektlagt i utarbeidelsen av tiltak og hvordan de arbeidet med implementeringen av tiltakene. Ut fra det instrumentelle perspektivet fant vi at det i innføringsfasen ble utarbeidet en strukturert plan for hvordan de ville gjennomføre omdømmebyggingen. Planen var med 41 tiltak en storplan som berørte mange deler av organisasjonen. Tiltakene var utarbeidet ut fra en modell som arbeidsgruppen hadde framstilt. søkeord: organisasjonsendring, omdømmebygging, Hammerfest kommune, ideer på reise