Voldelig radikalisering av vestlige muslimer. En analyse av radikaliseringsprosessen av vestlige muslimer som blir fremmedkrigere.

Abstract

Denne oppgaven er en analyse av prosessen som fører til voldelig radikalisering av unge muslimer født og oppvokst i Europa. Det har siden 2001, og spesielt siden 2011 vært en økning av antallet unge vestlige muslimer som blir radikalisert inn i en voldelig tolkning av Islam. En del av disse individene velger å reise fra sine liv og familier i Europa for å delta i krig - ofte i land de ikke har verken etnisk eller historisk tilknytning til. Dette er problematisk både for individet og familien – men også for samfunnet individet bor i. For å undersøke problemet har jeg valgt å benytte en sosial-psykologisk modell som teoretisk ramme for analyse på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Modellen legger til rette for en analyse i fire perspektiver, som har betegnelsene mikro-, meso-, ekso- og makroperspektiv. Litteraturen til grunn for analysen er publiserte studier fra fagretningene sosiologi, sosial-psykologi, empiriske forskningsresultater og teori om sosiale bevegelser (social movement theory – SMT) med dokumentanalyse som metode. I tillegg til akademisk litteratur, er også data fra åpne kilder benyttet i oppgaven. Jeg har valgt ut og pekt på forhold i sosial-psykologisk teoretisk perspektiv som mulige relevante faktorer for radikalisering, og gjennomfører analysen på tre nivåer i hovedkapitlet; individ, gruppe og samfunnsnivå. Oppgaven konkluderer i likhet med forskere i inn og utland med at årsaksforholdet til voldelig radikalisering av unge muslimer er bredt og sammensatt. På bakgrunn av eksisterende forskning finner oppgaven at faktorer på individnivå isolert sett har liten effekt på voldelig radikalisering av muslimer i vesten, men i et større sosialt perspektiv vil individets personlighet og identitet formes på bakgrunn av individuelle egenskaper i kombinasjon med påvirkning fra de sosiale miljøer individet oppholder seg i. Påvirkningen fra ulike grupper individet er medlem av vil avhenge av utviklet selvstendig identitet, grad av nærhet til gruppen, grad av isolasjon i gruppen, forhold til andre grupper og andre klassiske forhold innen gruppedynamikk. Manglende tilhørighet og anerkjennelse i grupper og sosiale relasjoner og fremmedgjøring i eget samfunn fremstår i oppgaven som den viktigste enkeltårsaken til åpenhet for voldelig radikalisering, på bakgrunn av tilgjengelig informasjon i forskning og åpne kilder. I samfunnsperspektiv på makronivå vil den subjektive oppfatningen av hendelser, strukturelle og politiske forhold også påvirke individets grad av mottagelighet for voldelig radikalisering. Dersom individet i utgangspunktet har en uklar tilknytning og identitetsfølelse, og i tillegg føler seg marginalisert og utstøtt på, kan negative opplevelser eller tolkning av forhold på makronivå være dråpen som får glasset til å renne over – eller motsatt. Konklusjonen synes å være at en subjektiv oppfatning av ulike negative opplevelser og akkumulert belastning på individ-, gruppe- og samfunnsnivå avgjør om et menneske velger vold. Løsningen må være å identifisere avgjørende forhold på individ-, gruppe- og 3 samfunnsnivå som har en negativ effekt på behovet for et alternativ – og således viljen til voldelig radikalisering. Videre utvikle tiltak som vil endre individets situasjon, oppfatning og behov , hvilket oppgaven forsøker å bidra til å identifisere.