«Jeg måtte se for meg mer enn det som står i teksten.» En studie av elevers bruk av egen fantasi og forkunnskaper i møtet med en skjønnlitterær tekst.

Abstract

Denne masteroppgaven presenterer en empirisk undersøkelse som har sett på hvordan elever bruker egne minner og erfaringer i møtet med en skjønnlitterær tekst for å tolke det teksten antyder, men ikke fremstiller direkte. I studien ble det gjennomført et undervisningsopplegg i en åttendeklasse, og datamaterialet består av skriftlige elevbidrag og observasjonsnotater. Forskningsspørsmålet som belyses er «Hvordan tar elever i bruk egen fantasi og forkunnskaper for å skape mening i en skjønnlitterær tekst?». Skjønnlitterære tekster kan oppleves som ufullstendige. Leseren vil forsøke å gjøre teksten fullstendig gjennom egne mentale bidrag. Dette er en prosess som foregår ubevisst. Studien undersøker hvilke forkunnskaper elevene brukte for å skape mening i novellen Den korte sommeren av Ray Bradbury. En lærerfaglig analyse av novellen peker på steder ved teksten som er til stede uten å være direkte fremstilt – årsaker, sammenhenger og tidsspenn. I undervisningsopplegget jobbet elevene med å gjøre slutninger om noen av disse stedene i teksten. Aktiviteten meddiktning ble tatt i bruk for å la elevene gjøre den fiktive tekstverdenen fullstendig. Elevene ble bedt om å peke på tidligere erfaringer de brukte for å forstå den nye teksten. En hensikt med opplegget var å gjøre elevene bevisst på egen tenkning og deres roller som aktive bidragsytere i leseprosessen. Et sentralt funn i undersøkelsen er at mange elever lot seg styre av sjangerforventninger i møtet med teksten og benyttet seg av forkunnskaper fra tidligere erfarte tekster. Her var særlig filmer og TV-serier fra populærkulturen sentrale. Minner og erfaringer fra elevenes egne liv var også viktige for å forstå teksten.