Sørsamiske kystområder. Tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal

Abstract

Oppgaven tar utgangspunkt i problemstillinga om hvorvidt sørsamisk tilstedeværelse i kystområder kan strekke seg bakenfor 1500-tallet. Ettersom samisk tilstedeværelse gjerne dateres ut fra dokumentasjon på intensiv reindrift, har dette medført en ensidig fokusering på denne type kulturminner fra etterreformatorisk tid. En viktig målsetning med hovedoppgaven er derfor å problematisere den stereotypiske måten å tolke arkeologiske og historiske kilder, og på den måten forsøke å trekke samisk tilstedeværelse tilbake til slutten av yngre jernalder. Kystområder har med sitt naturmiljø og økologiske forhold en annen karakter enn sørsamiske kulturlandskap i innlandet. Dette åpner for nye muligheter og perspektiver til å utvide og nyansere vår forståelse av fortidige sørsamiske samfunn, bosetting og ressurstilpasninger. Oppgavens problemstilling tar derfor utgangspunkt i et større og mer komplekst materiale enn tidligere arbeider angående sørsamisk historie i kystområder. På den måten blir både samiske kulturminner, norrønt definert arkeologisk materiale og tidligere udefinerte kulturminner med på å belyse det jeg mener kan være materielle uttrykk for ei fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal. Geografisk avgrenses oppgaven til kommunene Nærøy og Vikna, Høylandet, Fosnes, Leka og Bindal i Ytre Namdal, men berører også tilliggende områder. Dette er et område som først og fremst preges av tidligere mangel på forskning på samisk historie. Da jeg mener at manglende dokumentasjon på fortidig samisk tilstedeværelse i første omgang skyldes at man har valgt å se vekk fra kilder som kan belyse dette, gis først en oversikt over forsknings- og dokumentasjonsaktivitet i området.

Oppgavens teoretiske problemstilling er knytta opp mot etniske prosesser, dvs dannelse av etniske grupper og opprettholdelse av etniske grenser. Jeg ser derfor nærmere på utviklinga fra kulturarkeologiens kulturbegrep fram til dagens etnisitetsbegrep i postprosessuell arkeologi. Norrøn og samisk tilstedeværelse har hver for seg satt preg på kulturlandskapet. Oppgaven tar derfor for seg hvordan man tidligere har etnisk definert det arkeologiske materialet. Den metodiske problemstillinga har bakgrunn de siste tiåras kildekritiske debatt om hvordan ulike kildekategorier kan belyse fortidig sørsamisk tilstedeværelse. I og med at denne debatten tar utgangspunkt i hvordan man velger og vurderer sine kilder, ser jeg nærmere på tre forskjellige kildegrupper; skriftlige kilder, stedsnavn og arkeologisk materiale.