| dc.description.abstract | En grunnantagelse er at økt levetid på produkter generelt ville være til fordel for miljøet. Lang produktlevetid er imidlertid en miljømessig ulempe når produkter uansett byttes ut av andre årsaker enn kvalitetsmessige foreldelse, og også dersom den fører til at et produkt ikke blir byttet ut med en ny og vesentlig mer miljøøkonomisk utgave.
Avhandlingen er et forsøk på å besvare spørsmål om hvilke virkemidler og muligheter vi har for å vri forbruket i en mer miljøvennlig retning, først og fremst uttrykt i form av mindre hyppig produktutskiftning.
Miljøstrategisk eller politisk er økt holdbarhet eller levetid et supplement til en resirkuleringsstrategi. Den viktigste fordelen levetid har fremfor resirkulering er at resirkulering gjennomgående vil være energi- og transportkrevende. Det er en opplagt miljømessig fordel å la materialer gå i mest mulig lukkede kretsløp, men uansett er det fornuftig å øke tidsspennet mellom produksjon og materialgjenvinning.
En produktorientert miljøpolitikk vil ha et betydelig behov for kunnskap om forbrukerne og deres forhold til produktene. Det viser seg at tiltak som miljømerking/energimerking og spredning av informasjon om miljøøkonomiske produkter tidligere har hatt en begrenset virkning. Den empiriske undersøkelsen viser at til tross for flere år med offentlig fokus på det høye energiforbruket kjøleskap og fryser har, tar svært mange i liten grad miljøhensyn ved innkjøp disse produktene. Et annet hovedfunn er at når man kjøper et nytt produkt mens det gamle (for eksempel kjøleskap eller fryser) fremdeles virker, så blir det gamle produktet ikke tatt ut, men det fortsetter sitt liv på hytte, i garasje, hybel eller i kjeller. Det betyr at nye og energieffektive hvitevarer kan bidra til å øke energiforbruket heller enn å senke det, fordi de kommer i tillegg til de gamle og ikke i stedet for dem. | en |
English
norsk