Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKristiansen, Truls Tunby
dc.contributor.authorKristoffersen, Ludvig Mortensvik
dc.contributor.authorSilsand, Kenneth Myrli
dc.date.accessioned2016-08-31T11:17:48Z
dc.date.available2016-08-31T11:17:48Z
dc.date.issued2016-05-15
dc.description.abstract18.03.2015 avga Djupedalutvalget sin utredning NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø til Kunnskapsdepartementet. I sin over 400 lange utredning presenterer Djupedalutvalget over 100 tiltak i kampen mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Dette dokumentet har vært analyseobjektet i denne oppgaven. Vi har forholdt oss til Carrol L. Bacchis (1999 og 2009) WPR-analyse, et diskursanalytisk verktøy, for å identifisere ulike mobbeforståelser, analysere hvilke antagelser som ligger til grunn for disse forståelsene og hvilke effekter disse fører med seg. Vi har også analysert hva som ikke problematiseres i Djupedalutvalgets utredning i tråd med Bacchis analyse. Vi har funnet 10 sentrale mobbeforståelser i Djupedalutvalgets utredning, der den sentrale mobbeforståelsen er at mobbing er et problem knyttet til det psykososiale skolemiljøet. Mobbeforståelsene vi har identifisert bunner i tre sentrale antagelser. For det første at mobbing er et skoleproblem, ikke først og fremst et sosialt problem; for det andre at mobbing er et kunnskapsproblem, ikke først og fremst et vilje- eller ressursproblem; for det tredje at mobbeproblemet kan løses «ovenfra og ned» i skolesystemet. I analysen har vi vist sammenhengen mellom antagelser, mobbeforståelser og de tiltak Djupedalutvalget foreslår. Fordi Djupedalutvalget først og fremst forstår mobbing som et skoleproblem, rettes naturlig nok tiltakene mot skolesystemet. Tiltakene utvalget foreslår er solide og forskningsbaserte. I analysen har vi derimot vist at det kan være fruktbart å analysere mobbing i en større kontekstuell sammenheng, og forstås som et sosialt problem, ikke utelukkende som et skoleproblem. I sin utredning vier Djupedalutvalget liten tid til sosiale ulikhet, aktørenes handlingsrasjonalitet, mobbingens rollemønster og stigmatisering av mobbeoffer. Vi har argumentert for at det er behov for sosiologisk teori og forskning på området og lanserer mot slutten av oppgaven teorier vi mener kan gjøre seg relevante.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/9624
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_9157
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2016 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDSOS-3980
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Sociology: 220en_US
dc.subjectMobbingen_US
dc.subjectCarol Bacchien_US
dc.subjectMobbeforståelseren_US
dc.subjectDokumentanalyseen_US
dc.subjectDiskursanalyseen_US
dc.subjectDjupedalutvalgeten_US
dc.subjectNOU 2015:2 Å høre tilen_US
dc.titleMobbeforståelser i NOU 2015:2 Å høre til. En Bacchi-inspirert analyse av Djupedalutvalgets utredningen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)