dc.contributor.advisor | Hammer, Maria | |
dc.contributor.author | Duus, Aksel Hødnebø | |
dc.date.accessioned | 2016-09-13T10:09:38Z | |
dc.date.available | 2016-09-13T10:09:38Z | |
dc.date.issued | 2016-06-01 | |
dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgaven ser nærmere på sikring av virksomheter mot tilsiktede uønskede handlinger, med mål om å kartlegge hva som kan være årsaker til at virksomheter ikke sikrer seg. Videre søker oppgaven å belyse ufordringer ved utføringen av sikringsrisikoanalyser. Som en følge av at det i de siste årene har blitt utført flere terrorangrep i Europa, har det blitt et større fokus på at virksomheter bør sikre seg mot terror og andre alvorlige kriminelle handlinger. Det å sikre virksomheter mot slike handlinger har utviklet seg til å bli et eget fagområde. Dette har ført til at det har blitt utarbeidet en en tilnærming for å vurdere og analysere risiko knyttet til tilsiktede uønskede handlinger (NS 5832). Det er en rekke utfordringer knyttet til sikring av virksomheter, og oppgavens problemstillingen er derfor som følger: Hva er mulige årsaker til at virksomheter ikke sikrer seg mot tilsiktede uønskede handlinger? Det er valgt tre forskningsspørsmål for å belyse problemstillingen. Oppgaven er kvalitativ, og datamaterialet stammer fra to telefonintervjuer, dokumentanalyse og deltakelse på kurs og konferanse. Dette vil sammen med det teoretiske rammeverket være med på å besvare oppgavens problemstilling.
Oppgaven konkluderer med funn og antakelser om mulige årsaker til at virksomheter ikke sikrer seg mot tilsiktede uønskede handlinger. Hovedfunnene i oppgaven er at sikkerhet ofte er dårlig forankret i virksomheters ledelse, og at ledere ikke involverer seg i stor nok grad risikoanalyseprosesser. Dette medfører en begrenset risikoforståelse. Dette er noe som påvirker kvaliteten på de beslutningene som gjelder sikring av virksomhet. Beslutningsprosessen i virksomheter bærer i mange tilfeller preg av at ledelsen mangler beslutningsevne og handlingskraft til å følge opp risikoanalysers sikkerhetsråd. Dette fører til at risikoanalysen ikke operasjonaliseres og at anbefalte sikringstiltak ikke implementeres. Sikkerhetstesting av forebyggende sikringstiltak utføres ikke, noe som fører til at sårbarheter i virksomheter ikke avdekkes. Virksomheter legger seg ofte på et minimums sikringsnivå, og dermed overholdes ikke ALARP-prinsippet. Økonomiske hensyn prioriteres mer eller mindre konsekvent foran sikkerhetsmessige hensyn. Virksomheter er ofte lite villige til å investere i sikkerhet, men sikkerhet er også en mulighet til å bygge omdømme og fremstå som profesjonell aktør i bransjen. Sikkerhet har også blitt en forretningsmulighet. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/9677 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_9211 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2016 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SVF-3920 | |
dc.subject | Samfunnssikkerhet | en_US |
dc.subject | Tilsiktede uønskede handlinger | en_US |
dc.subject | Sikringsrisikoanalyse | en_US |
dc.subject | Security | en_US |
dc.subject | Virksomhet | en_US |
dc.subject | Sikkerhetstesting | en_US |
dc.subject | Sikringstiltak | en_US |
dc.subject | Risiko | en_US |
dc.subject | Beslutningstaking | en_US |
dc.subject | Økonomi | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242 | en_US |
dc.title | Sikring av virksomheter mot tilsiktede uønskede handlinger | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |