Kjør han på fjæra, så søkk han ikke. En casestudie av sikkerhetsstyring på små fartøy rundt Svalbard

Abstract

Denne oppgaven er en studie av implementering av sikkerhetsstyring på små fartøy som fører opp til 100 passasjerer og opererer rundt Svalbard, et tema som er svært dagsrelevant grunnet økende turisme og søk- og redningsberedskap som er preget av gap mellom dagens tilstand og en ønsket fremtidig tilstand som kan håndtere den generelle økningen i aktivitet i nordområdene. Grunnlaget for å ikke studere fartøy som fører over 100 passasjerer, er at de har andre rammebetingelser (relevant lovverk) å forholde seg til. Dette er et tema som er svært relevant for dette studie, som fokuserer på sikkerhet og beredskap i nordområdene. Implementering av sikkerhetsstyring på små fartøy er videre et tema preget av lite tidligere forskning. Basert på tematikken og mangelen på tidligere forskning spesifikt på oppgavens tema, ble følgende problemstilling utformet: Hvordan implementerer små fartøy rundt Svalbard sikkerhetsstyringssystemer i praksis? Oppgavens analytiske rammeverk viser at et SMS består av en rekke steg, herunder: interne mål og krav, rammebetingelser, forslag til virkemidler og tiltak, analyse og valg av virkemidler og deretter implementering i daglig drift. Dette er påfulgt av overvåkning, analyse og feedback. Denne studien har i tråd med problemstillingen lagt hovedfokus på hvordan implementering i daglig drift foregår, noe som er avhengig av virkemiddelbruk, og på rammebetingelsene som danner grunnlaget for SMS. Funn viser at blant oppgavens informanter, lovverket og oppgavens analytiske rammeverk eksisterer en enhetlig forståelse av hva begrepet sikkerhetsstyring som et dokumentert system for å ivareta sikkerhet om bord på fartøy. En grundig kartlegging av rammebetingelsene viser at for fartøy som fører opp til 12 passasjerer, men at det kan bli vanskeligere i kategorien 13-100 passasjerer. Casene i denne studiene viser at implementering kan skje gjennom bruk av virkemidler, både konkrete tiltak som fartøyshåndbøker, sikkerhetsorientering for gjester og bruk av øvelser, men og gjennom udokumenterbare aspekter som å skape erfaring for å sette mannskap i stand til problemløsing for å løse sikkerhetssituasjoner når de oppstår. Det virker videre å ikke være særskilt utfordrende å implementere et sikkerhetsstyringssystem for informantene i denne studien, men det kan være svært annerledes for andre grunnet utfordringer som manglende erfaring og negativ holdning til SMS som konsept.