Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) fra et lærerperspektiv. En studie av naturfaglæreres perspektiv og undervisningspraksis av UBU

Abstract

Hensikten med dette masterprosjektet har vært å utforske hvordan utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) gjennomføres av naturfaglærere på Vg1-nivå i den videregående skolen, samt hvilke utfordringer lærerne knytter til å virkeliggjøre intensjonene om UBU. Internasjonale og nasjonale studier påpeker utdanningens rolle for å imøtekomme de samfunnsmessige omstillingene verden behøver for å oppnå en bærekraftig fremtid. Per i dag er det få norske studier som går på lærerperspektiver knyttet til UBU. Studien kombinerer de kvalitative metodene fokusgruppeintervju og dybdeintervju med en kvantitativ spørreundersøkelse. De kvalitative metodene dannet grunnlaget for utarbeidingen av spørreundersøkelsen, studiens hovedmetode.

Studien viser at lærerne har kjennskap til undervisningsmetodene som forskning fremmer for UBU, men at de i liten grad anvender disse i egen undervisning. Funnene indikerer også svake tverrfaglige tradisjoner knyttet til emnet, men hvor studien argumenterer for at det er et stort potensiale for utvidet bruk. Begrenset bruk av hele læreplanverket og lærebokas sterke stilling i undervisningsplanleggingen, sammen med ustrakt bruk av tradisjonelle undervisningsmetoder, gir indikasjoner på at undervisningen i større grad fremmer en undervisning om fremfor for bærekraftig utvikling (BU). Også naturfagets fagtradisjon og epistemologiske forankring virker å fremme en undervisning om BU.

Som det fremgår i studien kan det se ut som om visjonen om UBU i den videregående skolen ikke vektlegges som tiltenkt av LK06 og de norske strategiplanene. Studien indikerer at lærerne anser UBU som interessant og viktig, men at det ikke er gjennomførbart med dagens rammebetingelser. Flere kjente utfordringer knyttet til UBU fremheves i studien, blant annet manglende helhetlig satsning og tidspress i faget, som bidrar til at emnet nedprioriteres blant mange naturfagslærere. Som det fremgår av denne, og andre studier, så kreves en mer helhetlig satsning på UBU i skole- og utdanningssystemet for at naturfagslærerne skal kunne lykkes med å implementere visjonen i sin undervisningspraksis. Lærerne uttrykker også ønske om kompetanseheving, både faglig og didaktisk.

Videre forskning burde omfatte ytterligere dybdestudier med en utvidet utvalgsgruppe som også inkluderer andre fag og studieprogram for å få et mer inngående syn på UBUs stilling i norsk skole. Funn kan gi viktig informasjon om hvilke tiltak som bør iverksettes for å bedre dagens indikerte virksomhet av UBU på Vg1-nivå.