«Det var aldri slik jeg planla at livet mitt skulle bli». En analyse av Arnhild Lauvengs I morgen var jeg alltid en løve (2005) med utgangspunkt i sykdomsformidling, plot og metaforer.

Abstract

Arnhild Lauveng har med sin autobiografiske patografi, I morgen var jeg alltid en løve (2005), gitt en annerledes fortelling om schizofreni som innebærer det å bli helt frisk. Denne oppgaven analyserer boken med særlig vekt på plot, metaforer og sykdomsformidling. I forbindelse med dette berøres teorier fra Arthur Frank, Susan Sontag og Anne Hunsaker Hawkins. Undersøkelsen av plot, metaforer og sykdomsformidling bidrar til at bokens tema, konflikt og identitet, kommer godt frem. Lauveng ønsker å gi et håp til andre schizofrene, samt diskutere hvordan psykisk syke burde behandles. Det som er viktig er å se mennesket i behandlingen. Jeg tar i bruk en blanding mellom nærlesing og narratologisk metode, og oppgaven åpner også opp for tverrfaglige tilnærminger. Oppgaven er skrevet med tilknytning til forskningsgruppen Health, Art and Society, som jobber innenfor forskningsfeltet Medical Humanities. I forbindelse med at denne oppgaven er skrevet som en del av lektorprogrammet i språk og samfunnsfag, vil jeg ta for meg hvordan personlige sykdomsskildringer, patografier, kan brukes i undervisning i videregående skole. Her berøres tema som den litterære samtalen, kildekritikk, retorikk og tverrfaglig samarbeid.