dc.contributor.advisor | Hansen, Lars Ivar | |
dc.contributor.author | Rasmussen, Siv | |
dc.date.accessioned | 2016-09-28T07:42:46Z | |
dc.date.available | 2016-09-28T07:42:46Z | |
dc.date.issued | 2016-09-27 | |
dc.description.abstract | Avhandlingen er en komparativ undersøkelse av deltakelse i kirkelivet blant samer i Finnmark og Torne lappmark, som var underlagt henholdsvis den norske og den svenske kirka. Hovedfokuset ligger på 1600-tallet og starten på 1700-tallet, men jeg problematiserer også hvorvidt samer i disse to regionene kom i kontakt med kristendommen via middelalderens katolske kirke. Ved hjelp av en komparativ tilnærmingsmåte undersøkes likheter og forskjeller mellom de to regionene på en rekke ulike områder og nivåer, både når det gjelder ytre faktorer, som prester, kirkebygninger og språkforhold, og indre faktorer som dreier seg om hvordan samenes religiøse praksis artet seg. Konklusjonen er at samer både i Finnmark og i Torne lappmark var integrerte i kirka i tidlig nytid, samtidig som de praktiserte det som kan karakteriseres som synkretistiske religionsformer, men med noe ulik tilnærming i de to regionene. Dette innebar at både elementer fra kristendommen, særlig romersk-katolsk tro, var inkorporert i samisk religion, og at trekk fra samisk religion ble brakt med inn i kirka og den kristne religiøse praksisen. Kosellecks teori om tidslag og Bourdieus teori om habitus brukes for å forklare praktiseringen av de synkretistiske religionsformene. | en_US |
dc.description.doctoraltype | ph.d. | en_US |
dc.description.popularabstract | Ofte forbindes samenes kristningsprosess i Norge med Thomas von Westen, som har fått status som «samenes apostel». Denne avhandlingen stiller spørsmålstegn ved denne oppfatningen, og undersøker samers forhold til kirka og kristendommen før von Westens tid. Studien peker mot at samer i de to regionene kom i kontakt med den katolske kirka på slutten av høymiddelalderen.Ved hjelp av en komparativ tilnærmingsmåte undersøkes likheter og forskjeller mellom Finnmark (norsk kirke) og Torne lappmark (svenske kirke) i tidlig nytid. Viktige funn er at kirker eller profane bygg brukt som kirker, var innen rekkevidde for samer både i Finnmark og i Torne lappmark, og at samisk språk ble brukt i kirkene på svensk side, men ikke på norsk side. Analysen av religiøs praksis har avdekket at samer i Finnmark i noe større grad enn tornesamene ser ut til å ha inkorporert katolsk tro i sin virkelighetsforståelse, mens samer i Torne lappmark tok flere trekk fra samisk religion med inn i kirka og den kristne religiøse praksisen. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/9755 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2016 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000::Historie: 070 | en_US |
dc.subject | VDP::Humanities: 000::History: 070 | en_US |
dc.subject | samisk historie | en_US |
dc.subject | kirkehistorie | en_US |
dc.title | Samisk integrering i norsk og svensk kirke i tidlig nytid
- En komparasjon mellom Finnmark og Torne lappmark | en_US |
dc.type | Doctoral thesis | en_US |
dc.type | Doktorgradsavhandling | en_US |