dc.contributor.advisor | Hammervoll, Trond | |
dc.contributor.author | Edvardsen, Silje | |
dc.date.accessioned | 2016-10-10T14:11:33Z | |
dc.date.available | 2016-10-10T14:11:33Z | |
dc.date.issued | 2016-05-31 | |
dc.description.abstract | Det har i den senere tid blitt påpekt et større behov for økt produktivitet i offentlig sektor. Et virkemiddel det offentlige benytter for denne hensikt er konkurranseutsetting, hvor utførelsen av tjenesten settes ut i markedet. Det er likevel et omdiskutert tiltak, hvorpå det argumenteres for at private kommersielle tilbyderes målstruktur kan medføre redusert kvalitet på tjenestene. På bakgrunn av dette vil denne studien forsøke å besvare problemstillingen: «I hvilken grad sikres det mot redusert kvalitet ved konkurranseutsetting av velferdstjenester til private kommersielle tilbydere?». Studien er avgrenset til å studere kommuners utsetting av sykehjemstjenesten.
Studiens teoretiske rammeverk knyttes til et ny-klassisk perspektiv hvor ulik kontraktteori, som prinsipal-agent teorien, er sentral. Kommunenes kvalitetssikring blir dermed belyst gjennom antagelsen om at tilbyderen vil opptre opportunistisk om muligheten er tilstede. For studien er det valgt et deskriptivt casedesign med en kvalitativ tilnærmingsmåte for datainnsamling. Det ble foretatt intervju av relevante informanter i kommuner og sykehjem, i tillegg til dokumentundersøkelse av anbudskunngjøringene.
Studien tar utgangspunkt i to forskningsspørsmål hvor det første knyttes til aspekter forut kontraktinngåelse, mens det andre knyttes til aspekter i etterkant. Funnene viser at markedskonsentrasjonen av kommersielle tilbydere, og kommunenes kvalifikasjonskrav, skaper marginale forskjeller i aktuelle tilbydere. Dette gjør utvelgelsesprosessen enklere, og kommuner velger med høy sannsynlighet en tilbyder som egner å levere god kvalitet. Funnene viser at kommunene benytter i ulik grad tillit, kontroll og oppfølging som styringsmekanismer, noe som indikerer at kvalitetssikringen vil variere etter hvilke mekanismer som er mest passende for sykehjemstjenesten. Det konkluderes i studien med at kommuner sikrer seg mot redusert kvalitet i ulik grad, men at forskjellen kan tilskrives det arbeidet som legges i kontroll og oppfølgingsrutinene. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/9800 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2016 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | BED-3901H | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213 | en_US |
dc.title | Når bestemor er på anbud. En studie av kommuners sikring mot redusert kvalitet ved konkurranseutsetting. | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |