Blåser norske vindkraftverk i fjerningsutgifter? En analyse av regnskapsmessig behandling av fjerningsutgifter i landbaserte vindkraftverk

Abstract

Alle vindkraftverk er lovpålagt å fjerne anlegget etter endt konsesjonstid, samt tilbakeføre landskapet til naturlig tilstand så langt det er mulig. Fremtidige utgifter til fjerning og opprydding er pådratt ved å drive virksomhet, og skal etter sammenstillingsprinsippet kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Da vindkraft er en relativt ung bransje i Norge er imidlertid regnskapspraksisen uklar på dette punktet. Formålet med denne studien er å kartlegge hvordan norske landbaserte vindkraftverk behandler fjerningsutgifter i årsregnskapet. Vi ønsker også å gi en anbefaling om hva beste praksis bør være. Målet er at den norske vindkraftbransjen skal utvikle en felles praksis vedrørende regnskapsmessig behandling av fjerningsutgifter. Studien er utarbeidet med bakgrunn i følgende problemstilling:

Gis det tilstrekkelig informasjon om fjerningsforpliktelser i årsregnskapet i henhold til gjeldende lovgivning og god regnskapsskikk?

Studien er utført som en tverrsnittsundersøkelse. Vi har analysert årsregnskapene til alle landbaserte vindkraftverk som var i normal drift i 2015. Dette utgjorde 19 selskap. Deretter gjennomførte vi en spørreundersøkelse på internett ved bruk av Questback. De samme 19 selskapene ble kontaktet via telefon eller e-post, og vi endte opp med svar fra 16 selskap. Resultatene fastslår at regnskapspraksisen er varierende når det kommer til behandling av fjerningsutgifter. Flertallet av selskapene har valgt å ikke gi noen informasjon om fjerningsforpliktelsen i årsregnskapet. Hovedårsaken synes å være en etablert forventning i bransjen om at fremtidig, potensiell skrapverdi/restverdi vil dekke fjerningsutgiften. Resultatene indikerer også at ulikt regnskapsspråk kan være en kilde til ulik praksis. Alle selskapene som oppga å legge IAS 16 til grunn ved behandling av fjerningsutgiftene, avsetter for forpliktelsen i balansen og gir god informasjon i noter.

Studien konkluderer med at regnskapspraksisen ikke er tilfredsstillende i henhold til gjeldende lovgivning og god regnskapsskikk. Vår anbefaling er at informasjon om forpliktelsen må komme frem, selv om det ikke er foretatt en avsetning i balansen. Informasjon om fjerningsutgiftene er nødvendig for å gi et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling, eiendeler og gjeld. Uavhengig av selskapets størrelse eller valg av regnskapsspråk er informasjonen av betydning for brukerne av årsregnskapet.