Show simple item record

dc.contributor.advisorVambheim, Vidar
dc.contributor.authorBerntsen, Hege
dc.date.accessioned2016-10-26T09:22:32Z
dc.date.available2016-10-26T09:22:32Z
dc.date.issued2016-05-06
dc.description.abstractSammendrag Oppgavens overordnede problemstilling er; Hvordan forstås inkluderingsbegrepet av aktører på kommunalt nivå som har innflytelse på praksisen til de enkelte skolene? Hvilke refleksjoner gjør aktørene seg rundt skolens arbeid med inkludering og hvilken innvirkning opplever de at har på skolens praksis rundt elever med spesielle behov? Oppgaven handler om hvordan representanter i ulike etater som kan påvirke grasrotnivået reflekterer rundt praksisen av inkludering i skolen. Det empiriske materialet ble samlet inn gjennom kvalitative intervju i to middels store kommuner. Jeg hadde 3 informanter fra hver kommune fordelt på rådhusets skolefaglige rådgivere, PPT og en fra de respektive kommunene sine ulike kommunale tiltak for inkludering. Empirien er blitt tolket med en hermeneutisk tilnærming i lys av teorier om individ- og årsaksorientert og sosiokulturell læringsteori. Asymmetrien mellom at lovverket og rådende teori ønsker full inkludering for alle i grunnskolen, kontra det som faktisk skjer i praksisfeltet har dannet grunnlaget for forskerfokuset mitt og refleksjonene til mine informanter. Mine informanter har mulighet til å skape og organisere møteplasser for tverretatlig samarbeid og dermed legge føringer for å bygge gode strukturer for å skape vekst for praksisfeltet gjennom felles refleksjon. Asymmetrien mellom ønsker og realitet sies å vokse fram på grasrotnivå, så intensjonen med min studie var å se hvordan aktører på kommunalt nivå, som gir råd til skolene, reflekterer rundt dagens organisering av inkludering innad i skolene og deres egen påvirkning på praksisfeltet. Funn i oppgaven viser at inkludering er kontekstavhengig og at den segregeringen som skjer på grasrotnivå i varierende grad støtter seg på en individorientert og systemorientert forankring. Funnene viser at det viktigste virkemidlet for god inkludering er ledelse på alle nivå, slik at involvering og organisering kan løfte den enkeltes trygghet og gi handlingsrom for alle involverte.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/9902
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2016 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3900
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Allmennpedagogikk: 281en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::General education: 281en_US
dc.subjectInkluderingen_US
dc.subjectSegregeringen_US
dc.titleOrganisering av inkludering i hverdagen. Hvordan reflekterer kommunalt ansatte som gir råd til skoleverket rundt organiseringen av inkludering i sin kommuneen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)