Ungdom mot bøteterror. Ungdommens perspektiv på kampen for opprettelsen av Ungdommens Hus i Tromsø, 1982-1984
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/10297Dato
2016-11-10Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Brodahl, ThomasSammendrag
Tredje mars 1984 åpnet Ungdommens Hus på brygga i Tromsø. Åpningen kom først etter omlag tolv år med krav fra ungdommens side om et eget hus å utfolde seg i. Tromsøungdommen hadde da blitt møtt med motvilje fra kommunalt hold helt siden begynnelsen av 1970-tallet, da ungdommen i byen først fremmet sine krav om et sted å være. Endelig hadde de fått et ungdomshus i Tromsø sentrum. Et hus som skulle være styrt av ungdommen selv, i tråd med de antiautoritære idealene som på denne tida vokste frem i ungdomsmiljøer rundt om i Europa.
Hvordan utspilte kampen for Ungdommens Hus i Tromsø seg sett fra aktivistenes perspektiv? Denne avhandlingen tar for seg dette spørsmålet og ser på den siste fasen av kampen for Ungdommens Hus. Fra gateopptøyene i januar 1982, opprettelsen av organisasjonen UngMob, husokkupasjonen av Kirkegata 2 i februar 1982 og tida frem mot åpningen av Ungdommens Hus i mars 1984. Målet har vært å tilføre et supplerende perspektiv til det som allerede er skrevet om hendelsene. Dette har blitt gjort gjennom innsamling og analyse av intervjuer gjort med seks personer som selv var tilknyttet aktivismen. Ved hjelp av en faktuell lesning av kildene belyses aktivistenes organisering i UngMob, deres motivasjon for å protestere og deres kontakt med lignende grupper andre steder i Norge og Europa. Avhandlingen gir en inngående beskrivelse av hendelsene sett fra aktivistenes ståsted. UngMob ble ledet av allmøter og gjennom UngMob organiserte de arbeidet med å presse frem et politisk vedtak for opprettelsen av et ungdomshus, blant annet okkupasjonen i Kirkegata. De var motivert av behovet for et innendørs møtested tiltenkt ungdom, hvor det ikke krevdes betaling og som tilrettela for utfoldelse av deres interesser. Blant informantene var dette særlig tilknyttet utøvelse av pønkmusikk, men aktivistene var en variert gruppe og det ble et sted som hadde et tilsvarende bredt tilbud. Kontakt med likesinnede utenfor Tromsø vises blant annet ved at en av aktivistene selv deltok i okkupasjonen av Skippergata 6 i Oslo oktober 1981 og at de under planleggingen av Ungdommens Hus reiste til Danmark for å innhente kunnskap om hvordan aktivitetshus ble organisert der. Avhandlingen er et bidrag til forskningen på Tromsøs ungdomshistorie og en case som kan tilføyes arbeidet med å forstå den bredere europeiske ungdomsbevegelsen på 1980-tallet.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2016 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen:
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Relaterte innførsler
Viser innførsler relatert til tittel, forfatter og emneord.
-
Lecture notes from the summer school in historical demography and statistics, Cluj-Napoca, Romania, 12–19 June 2016
Krogsæter, Tor-Ivar (Lecture; Forelesning, 2016-06-19) -
Folkemordet i Rwanda - Voldens brutalitet og sivile aktørers deltagelse
Kolstad, Charlotte Renland (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-15)I 1994 ble rundt 800 000 mennesker drept i et lite sentralafrikansk land, størrelsen på landet kan sammenlignes med Troms fylke i Norge. Hendelsen er kjent som folkemordet i Rwanda. I senere tid har det blitt utgitt et relativt bredt spekter av litteratur på feltet, hvor forskere har hatt forskjellige ståsteder som har resultert i ulike synsvinklinger. Prosjektet tar for seg sentrale oppfatninger ... -
Kvinner i sovjetisk og russisk krigsfilm - offer og moralske førebilete
Høgetveit, Åsne Øysteinsdotter (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-16)Oppgåva undersøker korleis kvinnelege soldatar vert framstilt i filmane A zori zdes’ tikhie (Rostotskij 1972) og Leningrad (Buravskij 2007). Om lag ein million kvinner tenestegjorde i dei sovjetiske styrkane under andre verdskrigen. Kvinners krigsdeltaking gjekk langt utover dei tradisjonelle kvinneoppgåvene som helsepersonell og innom administrasjon: Kvinnelege soldatar var skarpskyttarar, pilotar, ...