Ungdom mot bøteterror. Ungdommens perspektiv på kampen for opprettelsen av Ungdommens Hus i Tromsø, 1982-1984

Abstract

Tredje mars 1984 åpnet Ungdommens Hus på brygga i Tromsø. Åpningen kom først etter omlag tolv år med krav fra ungdommens side om et eget hus å utfolde seg i. Tromsøungdommen hadde da blitt møtt med motvilje fra kommunalt hold helt siden begynnelsen av 1970-tallet, da ungdommen i byen først fremmet sine krav om et sted å være. Endelig hadde de fått et ungdomshus i Tromsø sentrum. Et hus som skulle være styrt av ungdommen selv, i tråd med de antiautoritære idealene som på denne tida vokste frem i ungdomsmiljøer rundt om i Europa.

Hvordan utspilte kampen for Ungdommens Hus i Tromsø seg sett fra aktivistenes perspektiv? Denne avhandlingen tar for seg dette spørsmålet og ser på den siste fasen av kampen for Ungdommens Hus. Fra gateopptøyene i januar 1982, opprettelsen av organisasjonen UngMob, husokkupasjonen av Kirkegata 2 i februar 1982 og tida frem mot åpningen av Ungdommens Hus i mars 1984. Målet har vært å tilføre et supplerende perspektiv til det som allerede er skrevet om hendelsene. Dette har blitt gjort gjennom innsamling og analyse av intervjuer gjort med seks personer som selv var tilknyttet aktivismen. Ved hjelp av en faktuell lesning av kildene belyses aktivistenes organisering i UngMob, deres motivasjon for å protestere og deres kontakt med lignende grupper andre steder i Norge og Europa. Avhandlingen gir en inngående beskrivelse av hendelsene sett fra aktivistenes ståsted. UngMob ble ledet av allmøter og gjennom UngMob organiserte de arbeidet med å presse frem et politisk vedtak for opprettelsen av et ungdomshus, blant annet okkupasjonen i Kirkegata. De var motivert av behovet for et innendørs møtested tiltenkt ungdom, hvor det ikke krevdes betaling og som tilrettela for utfoldelse av deres interesser. Blant informantene var dette særlig tilknyttet utøvelse av pønkmusikk, men aktivistene var en variert gruppe og det ble et sted som hadde et tilsvarende bredt tilbud. Kontakt med likesinnede utenfor Tromsø vises blant annet ved at en av aktivistene selv deltok i okkupasjonen av Skippergata 6 i Oslo oktober 1981 og at de under planleggingen av Ungdommens Hus reiste til Danmark for å innhente kunnskap om hvordan aktivitetshus ble organisert der. Avhandlingen er et bidrag til forskningen på Tromsøs ungdomshistorie og en case som kan tilføyes arbeidet med å forstå den bredere europeiske ungdomsbevegelsen på 1980-tallet.