Familieivaretakelse. Hvordan kan de operative avdelingene KJK og MJK legge til rette for en bedre ivaretakelse av sine ansatte og deres familier?

Abstract

Stadig flere medarbeidere og virksomheter opplever at det er vanskelig å kombinere familieliv og arbeidsliv. Forholdet er ofte kjennetegnet av dilemmaer, konflikter og paradokser, og det er av stor betydning for den ansatte og virksomheten om arbeidsgiver er bevisst på at det er en sammenheng mellom arbeidsliv og familieliv. Flere undersøkelser viser at en velfungerende familiepolitikk ikke bare tjener medarbeideren, men at virksomheter ofte erfarer at familievennlighet gir redusert fravær og et bedre arbeidsmiljø, samtidig som det er med på å øke effektiviteten (Filstad m.fl., 2005).

Bakgrunnen for at Forsvaret begynte å fokusere på familiepolitikk var tett knyttet til et behov for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Flere undersøkelser hadde vist at hensyn til familien var viktig for avgjørelser om å slutte eller ikke (Bjønnes II-utvalg, 1997). Målsetningen til Forsvarets familiepolitikk er å legge forholdene til rette slik at en karriere i Forsvaret kan kombineres med et godt familieliv.

Hensikten med denne oppgaven er å finne mer ut om hvilke faktorer som påvirker forholdet mellom familie og jobb i de oprative avdelingene Kystjegerkommandoen (KJK) og Marinejegerkommaneoen (MJK). Og hvordan avdelingen i større grad kan legge til rette for en bedre ivaretakelse av sine ansatte og deres familier. Til hjelp med å finne forskningspåstander og hypoteser har vi brukt vår relativt lange erfaring i avdelingene, samt litteratur og forskning omkring temaet. Hvor vi har sett spesilet på to samlivsundersøkelser gjort på ansatte og deres familier i hele Forsvaret, av Heen med flere i 2006 og 2011. Ut i fra rapportene fra disse to undersøkelsene, samt våre antakelser om at det er enkelte tema som er spesielt utfordrende med å jobbe i KJK og MJK har vi sett spesielt på dette med deployering til internasjonale operasjoner (INTOPS) og pendling.

Oppgaven har en kvantitativ metodisk tilnærming. Som metode for innsamling av empiri ble en elektronisk spørreundersøkelse utarbeidet og sendt ut til 271 ansatte i KJK og MJK via e-post. 118 respondenter besvart spørreundersøkelsen, av disse var 36 enslige, hvilket medførte at 82 respondenter som hadde svart var innenfor målgruppen i vår undersøkelsen. Til hjelp i innhenting og analyse av data brukte vi verktøyet SurveyMonkey.

Funnene våre viser at våre ansatte med familier opplever i noe grad at høy arbeidsbelastning, mye fravær fra hjemmet og lite forutsigbarhet skaper mye konflikter mellom jobb og familie. De opplever at deployering er en stor belastning for partner, mindre for barn og minst belastende for samlivet. Den største belastningen er savnet til de hjemme, mens man er deployert. Personell som deployerer opplever i større grad problemer med å kombinere jobb og familie sammenlignet med de som aldri har deployert. Likevel er det en svært lav andel av respondentene som ville vært foruten deployeringer. Videre viser våre funn at ansatte med familie opplever økt konfliktnivå på flere områder forbundet med pendling. Spesielt oppleves det at man ikke kan delta på hverdagsaktiviteter på hjemmebane som belastende. Ansatte i etablertfasen av livet, som ofte er de som har små barn, opplever mer konflikt enn de som er i andre faser av livet. Våre funn viser at de ansatte i hovedsak er positiv til det arbeidet som allerede gjøres i avdelingene for å redusere konfliktnivået mellom arbeid og familie, og over halvparten mener at arbeidet som allerede gjøres i avdelingene knyttet til familieivaretakelse bidrar til å redusere konfliktnivået mellom jobb og familie. De ansatte opplever i stor grad å få sosial støtte fra sin nærmeste leder. Dette gjelder også de som oppgir å ha barn, samt ansatte som er pendlere.