En søken etter stabile sirkulerende biomarkører ved bruk av stor-skala miRNA profilering av humane brystkreftcellelinjer
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/11098Date
2012-06-13Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Sivertsen, CathrineAbstract
En av de store utfordringene innenfor kreftforskning, er å finne og identifisere stabile biomarkører som kan brukes til diagnostisering. I 2008 ble miRNA for første gang detektert i blod, siden har det også blitt detektert i andre kroppsvæsker. Ekstracellulære miRNA er godt egnet som potensielle biomarkører, siden de har vist seg å være svært stabile i kroppsvæsker uten å bli degradert av ribonukleaser. miRNA er omkring 19-23 nukleotider lange enkelttrådede RNA-molekyler, som deltar i reguleringen av genaktivitet og proteinsyntese i celler. Funksjonelt inngår miRNA i et kompleks med proteiner, og forårsaker kløyving, deadenylering og degradering av mRNA, samt hemming av translasjonen. miRNA i exosomer, ble for første gang beskrevet i 1983, og siden den gang har det blitt gjennomført flere studier for å kartlegge sammenhengen mellom exosomer og miRNA.
Den første koblingen mellom miRNA og kreft ble oppdaget i 2002, og det har i senere tid blitt vist at miRNA har en viktig rolle innenfor utvikling og progresjon av nesten alle krefttyper, deriblant brystkreft. I denne oppgaven har det blitt sekvensert miRNA fra brystkreftcellelinjer med SOLiD-4 sekvensering, og analysert miRNA i exosomer med RT-qPCR-analyse. Det har blitt vist at miRNA-uttrykket i de seks brystkreftcellelinjer ikke følger cellelinjenes genetiske subtyper, men har i stedet kun en delvis sammenfallende uttrykksprofil. miRNA med et kjent overuttrykk og kjente roller som regulatorer i brystkreft er også høyt uttrykt i cellelinjene i denne oppgaven. Det exosomale miRNA-uttrykket sammenfaller i stor grad med det intracellulære miRNA-uttrykket. Likevel er det funnet miRNA som kun er detektert i cellelinjene eller exosomene, noe som kan tyde på at utskillelsen av miRNA i exosomer kan være en aktiv og selektiv prosess. Det er liten tvil om at miRNA har et stort potensial som fremtidige biomarkører både med diagnostisk og prognostisk verdi, samtidig som de kan bidra til å utvikle nye profiler for en mer skreddersydd behandling av brystkreft.
Publisher
Universitetet i TromsøUniversity of Tromsø
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2012 The Author(s)
The following license file are associated with this item: