Kommunal budsjettpraksis. Ex ante eller ex post? En casestudie av én kommunes bruk, nytteverdi og holdning til budsjettet som styringsverktøy

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg ønsket å se nærmere på kommunal budsjettpraksis: bruk, opplevd nytteverdi, utfordringer og kritikk av budsjettprosess, budsjettering og budsjett som styringsverktøy. Som casestudie har jeg benyttet Tromsø kommune, som siden 2002 har vært organisert i en to-nivåmodell. På undersøkelsestidspunktet, medio desember 2015, primo januar 2016 og medio mai 2016, benyttet Tromsø kommune seg av en parlamentarisk styrt organisasjonsmodell. Gjennom arbeidet med masteroppgaven ønsker jeg å besvare følgende problemstillinger:

I hvilken grad er budsjettet egnet som styringsverktøy sett opp mot brukernes nytteverdi? Hvor relevant er budsjettkritikken for Tromsø kommunes budsjettpraksis?

For å svare på problemstillingen har jeg gjennomført og samlet inn primærdata fra 7 respondenter gjennom kvalitative intervjuer og fra 114 kommunalt ansatte ved bruk av en kvantitativ spørreundersøkelse. Av de 114 var det 40 enhetsledere og tjenesteledere som svarte på spørreundersøkelsen, dvs. en responsrate på om lag 50% av total antall enhetsledere og tjenesteledere i Tromsø kommune. I tillegg var det 24 ansatte med økonomi- og budsjettansvar som svarte på undersøkelsen, og 50 informanter som delvis har kunnskap om det jeg ønsker å undersøke. I tillegg har jeg samlet inn sekundærdata fra kommmunens økonomirapporter i 2015, og ureviderte regnskapstall 2015.

Ut fra funnene i den kvantitative og kvalitative undersøkelsen er budsjettet i stor grad egnet som styringsverktøy sett opp mot brukernes nytteverdi i Tromsø kommune. Imidlertid viser funnene fra kartleggingen at respondentene er litt enig i kritikken rettet mot budsjetter og at budsjettkritikken er relevant i Tromsø kommune.