Solneset - en ny bydel blir til. En studie av avstanden mellom plan og byggesak

Abstract

Denne oppgaven omhandler spenningsfeltet mellom plan og byggesak, og skal gjennom helt konkret kasus illustrere hva som kan skje med planer som «synes» å forsvinne et sted mellom planvedtak og iverksetting. I Norge har flere år med sterk vekst i boligprisene ført til at husholdningenes gjeld har økt mer enn inntektsveksten. Dette skyldes trolig tilflytting og fortetting i de store byene – noe ekspertene frykter vil kunne gi en økonomisk ustabilitet i markedet som kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi. I juni 2015 la derfor Solberg-regjeringen frem en boligstrategi med hensikt å bremse prisutviklingen i boligmarkedet. Strategien gikk blant annet ut på gjøre det billigere å bygge boliger ved å forenkle plan- og bygningsloven, lempe på tekniske krav i byggeforskriftene, mindre byråkratisk detaljstyring, styrke kommunenes frihet i plan- og byggesaker og begrenser unødvendig lange innsigelsesrunder. Denne oppgaven utfordrer denne nyliberalistiske tenkningen ved å stille spørsmål ved dens styringsteknologi som fortsatt bygger på velferdsstatlige prinsipper – og hvorvidt dette i det hele tatt er mulig. Gjennom en undersøkelse av styringsverktøyet «dispensasjon», anvendt på en konkret større og avgrenset kasus, vil denne oppgaven forsøke å belyse mulighetsrommet som kan oppstå i «mellom» de to idealtypiske formene for demokrati, med en individrettet og markedsstyrt modell på den ene siden og en institusjonell og kollektiv modell på den andre siden. Oppgaven er et bidrag til debatten om planlegging som styringsmekanisme i en markedsstyrt byutviklingskontekst.