Leseforståelse i et flerspråklig klasserom. Arbeid med leseforståelse hos minoritetsspråklige elever

Abstract

Bakgrunnen for studien er at minoritetsspråklige elever scorer lavere på leseferdigheter i tester som PISA og nasjonale prøver enn jevngamle majoritetsspråklige elever gjør (Lesesentret, 2013; Hvistendahl, 2009:76-77; Kjærnsli & Jensen, 2016:28). Det viser seg at undervisningen som er rettet mot de minoritetsspråklige elevene ofte er tilfeldig, og av varierende kvalitet (Alver, 2009:86; Hvistendahl, 2009:76). Målsettingen for denne studien har vært å undersøke hvordan det arbeides med lesing og leseforståelse i flerspråklig klasserom, med spesielt fokus på de minoritetsspråklige elevene. Studiens problemstilling er hvordan arbeider med leseforståelse lærerne med leseforståelse hos minoritetsspråklige elever i en flerspråklig klasse? For å undersøke dette har jeg intervjuet tre lærere, en kontaktlærer og to lærere som har særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige elever. Funnene fra intervjuene er drøftet i lys av teori og relevant litteratur om tema. Et av de viktigste funnene i studien er at de minoritetsspråklige elevene ofte arbeider med individuelle arbeidsoppgaver i klasseromsundervisningen. Dette kan være uheldig for minoritetsspråklige elever fordi de ofte trenger noen å samhandle med for å lære språket. Samtidig kan denne smale tilnærmingen til tilpasset opplæring være nyttig for de minoritetsspråklige elevene fordi de da kan arbeide med oppgaver som er tilpasset deres læringsforutsetninger. Videre har jeg sett at lærerne tar i bruk ulike metoder får å arbeide med leseforståelse hos minoritetsspråklige elever, blant annet lesestrategier, høytlesing og muntlige samtaler med elevene. Et godt ordforråd er helt sentralt for leseforståelsen (Wagner, Strömqvist, & Uppstad, 2008:65; Alver & Selj, 2012:108). Noe som var en av grunnene til at lærerne som underviste de minoritetsspråklige elevene i særskilt norsk fokuserte på begrepsinnlæringen i undervisningen. Gjennom konkretisering ved hjelp av muntlig forklaringer og konkrete objekter arbeidet de med både hverdagsbegreper og fagbegreper. Får å til en reel inkludering av de minoritetsspråklige elevene i den ordinære klasseromsundervisningen har jeg sett at en bred tilnærming til tilpasset opplæring kanskje er mest hensiktsmessig. En slik tilnærming innebærer at de minoritetsspråklige elevene er mer inne i klasseromsundervisningen, og at lærerne samarbeider om å gi de minoritetsspråklige elevene best mulig opplæring.