Show simple item record

dc.contributor.advisorDreyer, Bent
dc.contributor.advisorKarlsen, Kine Mari
dc.contributor.authorKlaussen, Kitty
dc.date.accessioned2018-01-11T10:30:20Z
dc.date.available2018-01-11T10:30:20Z
dc.date.issued2017-05-15
dc.description.abstractKonflikter knyttet til bruk av områder på land blir ofte håndtert gjennom eierskap. Den som eier et område (tomt) har stor frihet til selv å bestemme hva dette området skal brukes til. For områder hvor staten er eier eller eiendomsretten er uklar, vil konflikthåndtering kreve at samfunnet utvikler regler for bruk av slike områder. Slike regler vil ofte innebære at samfunnet vil prioritere mellom ulike aktiviteter eller at det utvikles prinsipper for hvordan konflikter kan unngås. Kystsonen er et område hvor privat eiendomsrett ikke gjelder, samtidig som området er svært viktig for en rekke aktører og næringsaktivitet, herunder for sjømatproduksjon både innenfor havbruk og fiskeri. I denne oppgaven analyserte jeg hva som ble vektlagt når samfunnet måtte prioritere mellom to produksjonskonsepter for sjømat, som ønsket å bruke samme sjøareal i kystsonen – havbruk og fiskeri. Særlig var oppmerksomheten rettet mot hvordan ulike dimensjoner av bærekraft ble vektlagt, herunder miljømessig, økonomisk, sosial og institusjonell bærekraft. I analysen ble en nytte-kostnadsmodell anvendt. Modellen inkluderte ulike bærekraftdimensjoner. En konkret og nylig avsluttet tvistesak – Spildracaset – ble brukt i analysen. Målet var å bruke modellen til å undersøke hvilke argumenter og bærekraftdimensjoner som ble anvendt i tvisten og som ble avgjørende for utfallet. Det er brukt ulike teoretiske rammeverk og prosjekter som er sentrale for bærekraftig havbruk og fiskeri. Metoden jeg brukte var dokumentanalyse. Det ble gjort et utvalg av bærekraftkriterier for havbruk og fiskeri, med hensikt om bred dekning av de ulike dimensjonene, som argumentene ble kategorisert mot. Argumentene som vektla samfunnet sin nytte av havbruk og samfunnet sitt tap ved å ikke la fiskerne bruke sjøarealet ble veid mot hverandre. Resultatet fra analysen av Spildracaset viste at det synes som prioriteringen av bærekraft var noe ubalansert, og det var en særlig tung vektlegging på den miljømessige og institusjonelle dimensjonen for bærekraft. Jeg mener bruk av en slik modell kan være nyttig for å strukturere og sørge for mer helhetlig prioritering.  en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/11964
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDFSK-3960
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Akvakultur: 922en_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Aquaculture: 922en_US
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fangst: 925en_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Catch: 925en_US
dc.titleKonflikthåndtering i kystsonen. Spildracaseten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)