Hope for the best, prepare for the worst. DEA-analyser med beste- og verste praksis til kartlegging av effektivitetsnivåer i ortopediske operasjoner ved UNN

Abstract

Hensikten bak denne oppgaven er å undersøke anvendeligheten til DEA-analyser for kartlegging av effektivitet og ineffektivitet i ortopediske operasjoner ved UNN i 2015. Herunder også undersøke hvordan analysene kan benyttes av sykehuset til planlegging for eventuelle effektiviseringsarbeid.

Gjennom DEA-modeller for beste- og verste praksis estimeres effektivitet og ineffektivitet i fem ulike ortopediske operasjonstyper. Variablene benyttet for ressursforbruk er herunder kostnad per pasient, forberedelsestid, stuetid, forsinkelser i operasjonsstart og forsinkelser i stuetid. Variabelen som benyttes for produksjonen er DRG-vekter, hvilket indirekte danner grunnlaget for sykehusets inntektsgenerering.

Resultatene i analysen for beste praksis er at operasjonstypene jevnt over har lave effektivitetsnivåer. Sammenholdt med det faktum at fullbyrdet effektive operasjoner kan gå på bekostning av kvalitet og pasientsikkerhet i operasjonene, anmodes det at sykehuset vil være best tjent på å forbedre effektivitetsnivået blant de mest ineffektive operasjonene. Herunder benyttes modellen for verste praksis til kartlegging av ineffektiviteten i de ortopediske operasjonene. Resultatene fra analysen bekrefter tilstedeværelse av ineffektivitet i operasjonene. Videre benyttes layering-teknikken som kombinerer frontene fra beste- og verste praksis til lagvis inndeling av effektivitetsnivåer. Herunder undersøkes muligheten for å kartlegge trender og tendenser i variablene til de effektive og ineffektive operasjonene. Kostnaden per pasient, forberedelsestid og forsinkelse i oppstartstid anses å være avgjørende for operasjonene som danner effektivitet- og ineffektivitetsfrontene.

Asymptotiske tester, såkalte bankertester for grupper anvendes også for å teste for signifikans i effektivitetsforskjellene mellom sommer- og vintermånedene. Herunder kartlegges et betydelig høyere effektivitetsnivå i sommersesongen for effektivitetsmålene gjort med beste praksis, samt en signifikant ineffektivitet i sommermånedene for effektivitetsmålene gjort ved verste praksis.

Modellene for beste- og verste praksis anses på bakgrunn av denne studien å være anvendelig til effektivitetsanalyser for ortopediske operasjoner ved UNN. Videre tenkes modellen for verste praksis å være mest hensiktsmessig for kartlegging av ineffektivitet og det reelle og forsvarlige forbedringspotensialet i operasjonsaktiviteten. Resultatene fra disse analysene kan benyttes til kartlegging og planlegging av effektiviseringsarbeid.