Hvordan påvirker økonomisk uro regnskapets verdirelevans og valg av diskonteringsrente? En undersøkelse av regnskapsinformasjonens verdirelevans og valg av diskonteringsrente i nedgangstider

Abstract

I denne utredningen estimerer jeg hvilken forklaringskraft regnskapstall har for aksjeprisen. Studien undersøker og utviklingen i selskapenes utarbeidede diskonteringsrente og utfordringer knyttet til utarbeidelsen av denne etter IAS 36 Verdifall på eiendeler. Dette gjøres for å undersøke om forhold knyttet til nedskrivning av eiendeler påvirker regnskapets verdirelevans for investorer. For å undersøke hvordan regnskapsmessig resultat og bokført egenkapital påvirker aksjeprisen gjennomfører jeg en prisregresjon for perioden 2007-2016. Jeg finner en signifikant økning i regnskapets totale forklaringskraft for aksjeprisen gjennom perioden. Dette kan indikere at regnskapet har blitt mer relevant for investorer over tid. Resultatene viser bokført egenkapital øker sin forklaringsevne i tider med økonomisk uro, samtidig som regnskapsmessig resultat svekker sin forklaringskraft for aksjeprisen. Dette kan være en indikasjon for at selskapenes likviditet blir viktigere i nedgangstider enn regnskapsmessig resultat. Resultatene viste også et fall for regnskapets totale forklaringskraft i nedgangsperioden. Dette kan tyde på at investorer i større grad benytter eksterne faktorer eller andre regnskapsvariabler for verdivurderinger i nedgangstider. Undersøkelsen avdekker også en signifikant økning i selskapenes diskonteringsrente. Fra 2014 til 2016 økte selskapene diskonteringssatsen i gjennomsnitt med omtrent 0,5 prosentpoeng årlig. Ser en dette sammen med det økende antallet brev hvor Finanstilsynet kritiserer selskapers utarbeidelse av diskonteringsrente, kan det indikere at utarbeidelsen av diskonteringsrenten er en krevende øvelse. Det kan også bety at selskapene benytter diskonteringsrenten som et redskap for å unngå nedskrivninger. Funnene viser den store nedgangen i selskapenes egenkapital kommer først i 2016, to år senere enn aksjeprisen halverte seg. Den store nedgangen i bokførte eiendeler kan tyde på at det er aksjeprisen som påvirker bokført eiendeler i nedgangsperioden. Hvis det er tilfellet vil det være markedsprisen som påvirker regnskapet, og ikke regnskapet som påvirker markedsprisen i nedgangsperioden