Sammendrag Temaet for denne masteroppgaven er hvilke erfaringer lærere har når de har elever med dysleksi i klassen, som får lese- og skrivestøtte av digitale hjelpemidler. Studien baserer seg på semistrukturerte intervjuer med tre lærere som jobber i mellomtrinnet og ungdomsskolen i tre ulike kommuner i Norge. Problemstillingen for oppgaven har vært: Hva forteller lærere om sine erfaringer ...

Hensikten med denne studien er å finne ut hvordan ungdommer som avbryter den videregående skole opplever deres situasjon. Det er brukt en hermeneutisk tilnærming til problemstillingen «Hvordan fremstår valget om å avbryte videregående skole, og hva er alternativene for de som velger å gjøre det?». For å finne svar på dette ble masteroppgaven avgrenset til å bruke et kvalitativt forskningsintervju. ...

Denne forskningsoppgaven omhandler hvordan lærere kan skape gode dialoger med elever som har sosiale og emosjonelle vansker. Det er en kvalitativ studie, hvor det er intervjuet tre lærere på ungdomskoletrinnet om deres kunnskaper og kompetanse om dialoger, kommunikasjon og relasjon. Utvalget av informanter ble gjort gjennom et strategisk utvalg av informanter, basert på variasjon av kjønn, alder og ...

Flerspråklige elever med språk- og/eller kommunikasjonsvansker er en stor og uensartet gruppe, både når det gjelder norskferdigheter og hvordan språkvanskene kommer til uttrykk. Det er lite forskning tilgjengelig om denne elevgruppen, og den forskningen som finnes handler i stor grad om utredning og i mindre utstrekning om hvilke typer tiltak som vil være passende. Selv om identifisering og ...

Sammendrag Denne studien undersøker prediktiv validitet av «Literate – screeningtest for dysleksi hos barn», som er utviklet gjennom The Tromsø Longitudinal study of Dyslexia (TLD) ved UiT, Norges Arktiske Universitet. Dette gjøres ved å undersøke 1) hvor sterk sammenhengen mellom leserelaterte kognitive ferdigheter, målt med deltester fra «Literate» og ordavkoding ett år senere er, 2) hvor mye av ...

Denne masteroppgaven er en kvantitativ undersøkelse om skoleerfaringer og livskvalitet hos ungdom og unge voksne med Tourettes syndrom. Innsamling av datamateriale ble gjort ved bruk av kvantitativ metode i form av spørreskjema (survey) og datamaterialet er basert på svar fra N=50 med Tourettes. Deskriptiv statistikk i form av frekvensanalyser og prosentfordeling, ANOVA-analyser og regresjonsanalyser ...

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som omhandler elevers skolehverdag på alternativ opplæringsarena der opplæringen skjer i hovedsak i naturen. Problemstillingen spør etter betydningen for elevene når de anvender en alternativ opplæringsarena. Teorigrunnlaget viser til utgangspunktet i de ulike begrepene jeg har benyttet meg av i mine forskningsspørsmål som omhandler selvoppfattelse, ...

Denne studien viser hvordan fire lærere i grunnskolen tilpasser opplæringen med målsetting om å inkludere hørselshemmede elever i skolen. Oppgaven er blitt til på bakgrunn av et ønske om å utvikle egen kompetanse innenfor fagfeltet. Formålet med oppgaven er å bidra med funn som kan bedre inkluderingsprosessen for denne gruppen elever. Oppgaven tar utgangspunkt i teorier om tilpasset opplæring, ...

Denne kvalitative studien retter søkelyset mot læreren sin relasjon til elever som viser en innagerende atferd i skolen. Problemstillingen er følgende: Hva legger lærere vekt på i sin relasjon til elever som viser en innagerende atferd i skolen? For å belyse problemstillingen har jeg intervjuet fire lærere som har erfaring med å undervise elever som viser en innagerende atferd på barne- og mellomtrinnet. ...

Det har vært gjort lite studier i Norge om kjønnsforskjeller hos barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehager. Temaet for denne oppgaven er kjønnsforskjeller i vedtak om spesialpedagogisk hjelp for barn i barnehagen. Studiens problemstilling har vært formulert som en hypotese: «Flere gutter enn jenter får vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen». Videre er det jobbet ut fra to ...