Naturgeografi i samfunnsfag. På hvilken måte forholder et utvalg lærere i mellomtrinnet og ungdomskolen seg til naturgeografi som en del av samfunnsfaget?

Abstract

Denne undersøkelsen tar for seg forskningsspørsmålene: «På hvilken måte forholder et utvalg lærere i mellomtrinnet og ungdomskolen seg til naturgeografi som en del av samfunnsfaget?» og «Blir naturgeografien bortprioritert i samfunnsfaget av lærerutdanningen, lærerne eller skolemyndighetene?». Bakgrunnen for undersøkelsen er at jeg selv ikke opplevde naturgeografiens tilstedeværelse i samfunnsfaget. Jeg ønsket derfor å se nærmere på hvordan denne deldisiplinen realiseres av samfunnsfaglærere. Undersøkelsen benytter seg av både kvalitativt intervju og kvantitativ spørreundersøkelse som metoder for datainnsamling. Gjennom analysearbeidet kom jeg frem til at fokuset rundt naturgeografi var tilstede. Det var likevel ikke særlig sterkt fokus på naturgeografi for å oppnå samfunnsfaglig forståelse. Naturgeografi blir brukt i en egen bolk, og læreres egeninteresse og utdanningsbakgrunn påvirket vektleggingen i samfunnsfag. Fagkompetanse til informantene var ikke preget av geografi, som dermed ble utslagsgivende. Resultatet fra studiet indikerer at lærere i samfunnsfag bruker naturgeografien. Faktorer som fagkompetanse, fagdidaktikk og forståelse av lærerplanen påvirker bruken av denne delen av geografi i skolen. Det fremkommer at naturgeografi blir satt i en egen bolk i undervisningen i samfunnsfag og brukes ikke ofte som et verktøy for å skape samfunnsfaglige forståelse, Lærernes egen utdannelsen innenfor geografi oppleves som lav. Dermed blir grunnlaget for å vektlegge noe man har liten erfaring med tilsvarende liten. Studie- og vitenskapsfag har liten påvirkning for læreres vektlegging av naturgeografi, og dette får utslag i skolefaget. Ved at man ikke vet helt klart hvor denne delen av samfunnsfag skal brukes gjør man fagdidaktiske valg om å sette det i en egen bolk eller i andre fag i skolen.