Erotisk kapital i arbeidslivet
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/12488Date
2014-05Type
Master thesisMastergradsoppgave
Abstract
Denne oppgaven omhandler problemstillingen «I hvilken grad har en persons erotiske kapital betydning for ungdommers forventning til hans eller hennes lønnsnivå og posisjon i arbeidslivet?»
Vi har operasjonalisert begrepet erotisk kapital som fysisk attraktivitet slik at vi har kunnet sammenlikne våre resultater med flere tidligere publiserte undersøkelser. Disse studiene har særlig blitt utført i USA.
Vi valgte å konstruere en nettbasert billedsurvey som vi presenterte for norske ungdommer i alderen 16-19 år gjennom ulike kanaler. Vår studie tar utgangspunkt i en hypotetisk-deduktiv tilnærming som passer til en kvantitativ metode. Siden temaet utseende er følsomt valgte vi også å benytte en indirekte holdningstest som metode. Vi fant først 48 ulike bilder fordelt på 8 menn og 8 kvinner i hver av tre yrkeskategorier. Bildene ble valgt ut ved bruk av søkemotoren Google og ulike egne søkeord. Et uavhengig panel rangerte disse bildene innbyrdes etter attraktivitet. Den mest og minst attraktive av hvert kjønn innen hver yrkeskategori ble brukt i selve undersøkelsen.
Vi brukte dataverktøyet Survey Monkey til å designe undersøkelsen. Datalenken ble lagt ut på Fronter-rommet til to videregående skoler i Harstad og distribuert gjennom både Facebook og diverse maillister. 190 ungdommer startet på besvarelsen og 170 av dem, 81 gutter og 89 jenter besvarte alle spørsmålene.
Vår analyse av resultatene viste med statistisk signifikans at attraktive personer forventes å tjene mer enn de mindre attraktive. Videre forventes attraktive personer i mindre grad enn mindre attraktive å være sjef. Effekten av attraktivitet er sterkest for menn, de attraktive mennene forventes både å tjene mer og i større grad å være sjef enn alle de tre andre gruppene. For kvinners del er det tydeligste funnet at attraktive kvinner i liten grad forventes å være sjef.
I yrkeskategorien «helsevesen» ser vi en særlig tendens til at menn i stor grad forventes å tjene mye (over 90 %) uavhengig av attraktivitet. Når det gjelder kvinner i helsevesenet er resultatet motsatt, de er antatt å tjene minst av våre valgte yrkeskategorier, uavhengig av attraktivitet.
Vi tror at de funnene vi har gjort indikerer stereotypiske holdninger til utseende, lønn og posisjon som kan få betydning for ungdommene når de kommer ut i arbeidslivet. En persons fysiske attraktivitet har betydning for hvilke forventinger ungdommer har til hans eller hennes lønn og posisjon. Våre resultater underbygger riktigheten sitatet: «Et tiltalende ytre er en taus anbefaling» (Publilius Syrus, Romersk tenker -41 f. Kr)
Vi har operasjonalisert begrepet erotisk kapital som fysisk attraktivitet slik at vi har kunnet sammenlikne våre resultater med flere tidligere publiserte undersøkelser. Disse studiene har særlig blitt utført i USA.
Vi valgte å konstruere en nettbasert billedsurvey som vi presenterte for norske ungdommer i alderen 16-19 år gjennom ulike kanaler. Vår studie tar utgangspunkt i en hypotetisk-deduktiv tilnærming som passer til en kvantitativ metode. Siden temaet utseende er følsomt valgte vi også å benytte en indirekte holdningstest som metode. Vi fant først 48 ulike bilder fordelt på 8 menn og 8 kvinner i hver av tre yrkeskategorier. Bildene ble valgt ut ved bruk av søkemotoren Google og ulike egne søkeord. Et uavhengig panel rangerte disse bildene innbyrdes etter attraktivitet. Den mest og minst attraktive av hvert kjønn innen hver yrkeskategori ble brukt i selve undersøkelsen.
Vi brukte dataverktøyet Survey Monkey til å designe undersøkelsen. Datalenken ble lagt ut på Fronter-rommet til to videregående skoler i Harstad og distribuert gjennom både Facebook og diverse maillister. 190 ungdommer startet på besvarelsen og 170 av dem, 81 gutter og 89 jenter besvarte alle spørsmålene.
Vår analyse av resultatene viste med statistisk signifikans at attraktive personer forventes å tjene mer enn de mindre attraktive. Videre forventes attraktive personer i mindre grad enn mindre attraktive å være sjef. Effekten av attraktivitet er sterkest for menn, de attraktive mennene forventes både å tjene mer og i større grad å være sjef enn alle de tre andre gruppene. For kvinners del er det tydeligste funnet at attraktive kvinner i liten grad forventes å være sjef.
I yrkeskategorien «helsevesen» ser vi en særlig tendens til at menn i stor grad forventes å tjene mye (over 90 %) uavhengig av attraktivitet. Når det gjelder kvinner i helsevesenet er resultatet motsatt, de er antatt å tjene minst av våre valgte yrkeskategorier, uavhengig av attraktivitet.
Vi tror at de funnene vi har gjort indikerer stereotypiske holdninger til utseende, lønn og posisjon som kan få betydning for ungdommene når de kommer ut i arbeidslivet. En persons fysiske attraktivitet har betydning for hvilke forventinger ungdommer har til hans eller hennes lønn og posisjon. Våre resultater underbygger riktigheten sitatet: «Et tiltalende ytre er en taus anbefaling» (Publilius Syrus, Romersk tenker -41 f. Kr)
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2014 The Author(s)
The following license file are associated with this item: