Intellektuell Kapital

Abstract

Temaet Intellektuell Kapital (IK) har de siste tiårene vokst frem med bakgrunn i at bedrifter og organisasjoner har observert en stor differanse mellom bokført kapital og børsverdi/markedsverdi. Dette kan ha en sammenheng med at man ser en stadig endring i industrien, og en sterk økning av kunnskapskapital som de fremste verdidrivere for bedrifter.

I denne oppgaven ser vi på viktigheten av måling og synliggjøring av intellektuelle kapital. En god forståelse for hvordan den intellektuelle kapitalen fungerer og er verdsatt i et selskap har stor innvirkning på hvordan selskapet ser på seg selv, men også på hvordan utenforstående interessenter oppfatter selskapet.

FAST SEARCH & TRANSFER ASA (FAST) er valgt som casebedrift for denne undersøkelsen fordi selskapet er et typisk eksempel på hvordan differansen mellom markedsverdi (børsverdien) og substansverdi spiller inn. Selskapet er en av markedslederne innen utvikling av søkemotorer. De startet opp som et utspring fra et prosjekt ved NTNU i 1997, og ble børsnoterte juni 2001. Siden den gang har FAST vært en av de mest omsatte aksjene på Oslo Børs både i oppgangs- og nedgangstider. Vi vil gjennom dette studiet forsøke å identifisere deler av denne differansen samtidig som vi vil se om ett eget rapporteringssystem av intellektuell kapital kan ha betydning for verdivurderingen av selskapet.

I denne oppgaven analyserer vi FAST gjennom deres rapporteringer og hvordan omgivelsene (da gjennom aksjeanalytikere) oppfatter selskapet. Dette gjør vi med utgangspunkt i Norske Finansanalytikers Forenings (NFF) retningslinjer for rapportering av tilleggsinformasjon fra 2002. På denne måten vil vi kartlegge hvor vidt det kan lønne seg for FAST og lignende bedrifter å implementere ett slikt rapporteringssystem med tanke på verdivurderingen.

Analysen viser at FAST rapporterer i standardisert form gjennom årsrapportene, og mangler egne rapporter for tilleggsinformasjon om uhåndgripelige eiendeler. Årsrapporten (2006) viser flere av de elementene NFF (2002) anbefaler, men mangler struktur og kontekst for direkte avlesning. Samtidig viser analysen hvordan en aksjeanalytiker kartlegger sine variabler for å verdsette ett selskap og dette knyttes opp mot det teoretiske grunnlaget vi har utarbeidet i oppgaven.

Funnene kan tyde på at rapportering av intellektuell kapital ikke nødvendigvis vil påvirke verdivurderingen direkte, men heller ha større verdi for internstyring av selskaper og bidra til mer effektiv og lønnsom drift. Verdiskapingen må da ses i kontekst med hvordan bedriften skaper verdier og grad av kundekontakt for de ansatte. Dette understrekes både av funn i teorien og av informantene i analysedelen.