Tillit og tilhørighet i et universitet i endring. En casestudie ved NTNU

Abstract

I denne studien undersøkes hvorvidt og på hvilke måter organisasjonsendringer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har påvirket ansattes tillit til universitetsledelsen og tilhørigheten deres til NTNU som organisasjon. Studien ble gjennomført vinteren 2018, i etterkant av en omfattende strukturell organisasjonsendring da universitetet fusjonerte med tre høgskoler i 2016. Fusjonen var et ledd i strukturreformen Konsentrasjon for kvalitet (Meld. St. 18 (2014-2015)). Bakgrunnen for undersøkelsen var observasjoner av at ansattes innstilling til endringen endret seg i løpet av omstillingsprosessen og arbeidstakerorganisasjonenes kritikk mot universitetsledelsen i forbindelse med omorganiseringen.

Undersøkelsen er basert på en dokumentstudie og en surveyundersøkelse gjennomført ved to institutter ved NTNU. Den overordnede rammen for undersøkelsen er to forskjellige teoretiske perspektiver på universiteter som organisasjoner; på den ene siden som institusjoner med historiske og kulturelle særtrekk, og på den andre siden som instrumenter for å produsere forskning og undervisning av høy kvalitet. Undersøkelsen er gjennomført med utgangspunkt i Dag Ingvar Jacobsens (2012) konseptuelle modell for organisasjonsendring. Tillit omtales i betydningen kognitiv vurdering av universitetsledelsens kompetanse og ansvarlighet. Tilhørighet forstås som ansattes identifisering med og følelsesmessige involvering i organisasjonen.

Gjennom studien blir det vist at tillit og tilhørighet var påvirket av endringene i organisasjonen i ulik grad og på ulike måter. Tillit til universitetsledelsen var ikke påvirket av organisasjonsendringen i seg selv, men informasjon, medvirkning og forankring i endringsprosessen var forhold som påvirket ansattes tillit til universitetsledelsen i positiv retning. Videre viser funnene at organisasjonsendringene hadde betydning for ansattes tilhørighet til NTNU. Som for tillit, var det ansattes vurdering av endringsprosessen som først og fremst virket positivt inn på tilhørigheten til NTNU. Etablering av nye samarbeidsrelasjoner styrket organisasjonstilhørigheten, mens endringer i arbeidsrutiner virket negativt på tilhørigheten til universitetet.

I studien konkluderes det med at universitetenes institusjonelle særtrekk medfører et særlig behov for forankring og medvirkning ved endringsprosesser i UH-sektoren, for å ivareta tillit og tilhørighet i organisasjonen. Samtidig støttes en oppfatning om at strukturelle endringer i UH-sektoren kan føre til økt faglig samarbeid, og at dette kan styrke ansattes tilhørighet til organisasjonen.