Skytetreningen til politiet. Overgang fra gammelt til nytt skytetreningsprogram

Abstract

Politiet er en sentral aktør for å ivareta samfunnssikkerheten og de står ovenfor større trusler enn noen gang før. Utviklingen siden 11. september 2011, har vist en økning ved at flere eller mindre terroraksjoner har vært forsøkt gjennomført og faktisk utført (Politiets sikkerhetstjeneste, 2017). I tillegg har det blitt registrert en økning i vold mot politibetjenter (NOU 2017:9). Dette understreker viktigheten ved at politiet har riktig trening i form av mengde og godt innhold, i tillegg til verneutstyr for å beskytte samfunnet og borgerne som lever i det (NOU 2017:9). Skytetreningen til politiet ble endret i 2016, etter den generelle bevæpningen opphørte. Dette er hva problemstillingen i denne oppgaven tar utgangspunkt i, og den er som følgende: «Har det nye skytetreningsprogrammet påvirket politiets ferdigheter sammenliknet med det gamle skyteprogrammet og hvordan har disse endringene artet seg?». For å besvare dette er det oppgaven gjennomført som en kvalitativ studie bestående av intervju og dokumentanalyser. Intervjuene er gjennomført i ett politidistrikt. Oppgaven konkluderer med at politiets ferdigheter har blitt bedre. Ved å kutte ned tiden politibetjentene har til rådighet for å utføre øvelser, må de lære å prestere under stress. Dette har bidratt til økt hurtighet til våpenet, som igjen medfører at politibetjentene raskere kan ta situasjonsvurderinger og beslutningstaking i situasjoner der våpenet vil være aktuelt. Dette er ferdigheter som vil være gunstig i situasjoner hvor tid er avgjørende. Spesielt med tanke på hvilke trusler vi kan bli stående ovenfor i dag.