Gruvebusens kompetanseutvikling og kompetanseutnyttelse i tre organisasjonskulturperspektiv : Store Norske Spitsbergen Kulkompani

Abstract

Store Norske Spitsbergen Grubekompani (heretter kalt Store Norske) er verdens nordligste og Norges eneste kullprodusent. I løpet av få år har Store Norske bygd opp verdens mest lønnsomme kullgruve og Europas mest effektive. Moderne gruvedrift stiller stadig større krav til kompetanse. En av Store Norskes utfordringer knyttet til rekruttering av gruvebus er at svært få av disse har kompetanse eller erfaring fra underjordisk gruvedrift. Dette har selskapet tatt konsekvensen av, og Store Norske satser mye på utdanning og kompetanseheving blant sine ansatte, for øvrig i tråd med trenden i norsk arbeidsliv. Store Norske har lang tradisjon for utdanning og kompetanseutvikling innen hele bredden av fagområder i bedriften, og denne oppgaven har fokus på den kompetansesatsingen som er rettet mot gruvearbeiderne. Jeg ønsker å foreta en kulturanalyse med bakgrunn i gruvebusens fortolkning av selskapets kompetanse og kompetanseutvikling. Er den felles og delt eller varierer den med gruppetilhørighet? Hvilken betydning kan dette ha for anvendelsen av den kompetansen gruvebusen har ervervet seg? Med andre ord, har selskapets kulturelle trekk betydning for hvordan kompetansesatsingen fortolkes og anvendes? Med dette som begrunnelse har jeg valgt å studere Store Norskes kompetansesatsning i lys av Joanne Martins tre kulturperspektiver; integrasjon, differensiering og fragmentering, og på dette grunnlag prøve å fange opp kulturens komplekse karakter - som igjen kan ha betydning for tolkning av kompetansesatsing og muligheten for å ta nyervervet kompetanse i bruk.