Show simple item record

dc.contributor.advisorBrandsdal, Einar Kristoffer
dc.contributor.authorLilleng, Benedicte Helen
dc.date.accessioned2019-06-05T14:05:06Z
dc.date.available2019-06-05T14:05:06Z
dc.date.issued2018-04-29
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en studie av funksjoner og dysfunksjoner i måloppfølgingsprosesser med utgangspunkt i målekortet som styringsverktøy i NAV. I undersøkelsen ble det brukt kvalitativ metode i form av intervju med 6 NAV-ledere i Troms, og empirien har blitt knyttet opp mot aktuell organisasjonsteori og empiri basert på erfaringer til ledere i organisasjonen. Studien viser variasjon i hvordan NAV-ledere fortolker sammenhenger mellom målekortet i NAV og NAV sine offisielle mål, og dette blir i oppgaven drøftet opp mot kompleksitetsteori om begrenset rasjonalitet i offentlig sektor. Studien belyser også flere typer dysfunksjoner i måloppfølgingsprosesser i NAV. Det ble gjort funn som viser indikasjoner på at det har blitt konstruert et kunstig internmarked i NAV med konkurranse mellom enheter, og dette kan sees i sammenheng med fenomener som målforskyvning og overmåling. Forholdet mellom kvantitet og kvalitet og risiko for kvalitetsunderskudd i NAV var også dimensjoner som ble drøftet oppgaven. Dysfunksjoner i mål- og resultatstyring kan utgjøre en risiko for kvalitetsunderskudd, og kompleksiteten i offentlig sektor kan skape et behov for å modifisere mål eller fokusere på noen oppgaver framfor andre. Standardiserte løsninger som målekortet eller andre styringsverktøy kan sees på som nødvendige grep for å håndtere motstridende mål og krysspress. Funnene i undersøkelsen kan indikere at NAV-ledere erkjenner at instrumentell styring gjennom målekortet har sine begrensninger, og at et «grønt» målekort ikke nødvendigvis gjenspeiler kvalitet og realisering av offisielle mål. Målekortet kan likevel bidra til fokus og nødvendige prioriteringer i en offentlig virksomhet preget av målkompleksitet og begrenset rasjonalitet. Sammenfattende drøftinger i masteroppgaven presenterer et mulig framtidsperspektiv, der New Public Governance-reformer kan bli oppfattet som en moderne og tidsriktig oppskrift for omstilling og fornyelse. Dette kan føre til en institusjonalisering av nye organisasjonsoppskrifter som kan føre til at mål- og resultatstyring forkastes som hovedprinsipp for styring og ledelse i staten. Da kan også målekortet i NAV bli ansett for å være utdatert som målstyringsverktøy i NAV.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15445
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDSTV-3909
dc.subjectStatsvitenskap og organisasjonsteori: 240en_US
dc.subjectPolitical science and organizational theory: 240en_US
dc.titleMål og mening. En kvalitativ studie av funksjoner og dysfunksjoner i måloppfølgingsprosesser knyttet til «Målekortet» i NAVen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)