"Du kan ikke gå helt til bunnen, for den finnes ikke". En kvalitativ studie av hva fagfornyelsens vektlegging av dybdelæring kan bety for arbeidet med skjønnlitteratur på ungdomstrinnet

Abstract

I denne kvalitative studien har vi studert prosessen med implementeringa av fagfornyelsen og dens vekting av dybdelæring i norskfaget. Formålet med studien har vært å studere hva denne vektlegginga kan bety for arbeidet med skjønnlitteratur på ungdomstrinnet. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming har vi studert tre ulike diskurser og hvordan disse omtaler metaforene dybde, bredde og overflate i læring. Vi har gjort en analyse av tekster som har relevans for fagfornyelsen fra den pedagogiske-, den politisk-juridiske og den litteraturdidaktiske diskursen. Transkripsjoner fra intervjuer med seks norsklærere og leder for læreplangruppa i Norsk 1 og Norsk fordypning inngår i disse tekstene. Analysen på tvers av tre diskurser har gitt oss innsikt spesielt i den litteraturdidaktiske diskursen og dermed en fagspesifikk forståelse av hva dybdelæring kan være i arbeid med skjønnlitteratur på ungdomstrinnet.

Gjennom denne studien fant vi at overflatelæring blir høyere verdsatt i den litteraturdidaktiske diskursen enn i den politisk-juridiske diskursen, og at bredde i læring er en tilslørt metafor som har et uklart innhold i alle de tre diskursene. Videre har vi sett at dybdelæring forutsetter et spekter av ulike arbeidsmetoder i arbeidet med skjønnlitteratur på ungdomstrinnet. Disse arbeidsmetodene bør legge til rette for refleksjon, utforskning, metakognisjon, forståelse, samarbeid og muligheten til å bruke tid. Norsklærerne sier også at dybdelæring allerede er en del av deres praksis, og videre har vi sett at utkastet til læreplanen i norsk legger til rette for dybdelæring uten å nevne det eksplisitt. Analysen har vist oss at fagfornyelsens vekting av dybdelæring vil gi noen føringer for arbeidet med skjønnlitteratur på ungdomstrinnet, og at disse føringene bør bli tydeligere formulert til norsklærerne.