dc.contributor.advisor | Sollid, Hilde | |
dc.contributor.advisor | Husby, Olaf | |
dc.contributor.author | Ingilæ, Jorunn Juliussen | |
dc.date.accessioned | 2019-07-05T10:27:13Z | |
dc.date.available | 2019-07-05T10:27:13Z | |
dc.date.issued | 2019-05-15 | |
dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne masteroppgaven er at norsklærerens rolle er gått fra å være morsmålslærer til elever med norsk som morsmål, til også å være andrespråkslærer til elever med norsk som andrespråk. Andrespråkselever vil ha andre avvik i en setning enn en med norsk som morsmål, og disse elevene har derfor andre behov enn elever med norsk som førstespråk. Tema i mitt prosjekt er læreres tilbakemeldinger på avvikende setninger hos elever med norsk som andrespråk. Mer konkret har jeg sett på hvordan norsklærere i videregående skole gir tilbakemelding, både muntlig og skriftlig, på avvikende setninger skrevet av en elev med norsk som andrespråk. Prosjektets formål var å finne ut om det var behov for kompetanseheving i grammatikk i andrespråksundervisningen.
Til grunn for oppgaven min ligger en forståelse om at språk læres i samhandling med andre, med behov for hjelp og tilbakemelding fra en som er mer kompetent. Vygotskij og Bruners sosiokulturelle teorier vil være sentrale i min studie. Teorier og forskning om tilbakemelding vil også være viktige.
Studien er deskriptiv med mål om å beskrive hvordan avvik blir forklart. Metoden som er brukt er en nettbasert spørreundersøkelse og dokumentanalyse av rettede elevtekster. Spørreundersøkelsen har lukkede og åpne spørsmål. Den ble analysert kvantitativt ut fra et ønske om utbredelse av ulike svar. De åpne spørsmålene og elevtekstene åpnet for kvalitativ analyse for å gå i dybden av forklaringene og utdype innhold som fantes i materialet.
Hovedfunnet, sett i et andrespråksperspektiv, tyder på at norsklæreren mangler grammatikkompetanse. I materialet mitt uttrykker lærerne en frustrasjon over manglende kunnskap, og ønsker kompetanseheving. Funnene mine viser at lærere ofte påviser avvik i skriftlige tekster. Da avvikene skulle forklares muntlig, var det mange som forklarte ufullstendig eller påviste avviket. I noen av feiltypene forklarte lærerne bedre enn i andre. Dette gjaldt avvik i de minst komplekse regelbruddene. Funnene antyder at jo mer komplekse regler som var brutt, jo færre forklarte tilfredsstillende. Det var også stor variasjon i bruk av metaspråklig terminologi. På flere områder ble det brukt mange forskjellige begreper om det samme grammatiske fenomenet.
Selv om funnene ikke er generaliserbare statistisk sett, vil de med bakgrunn i eksisterende forskning være overførbare til andre sammenlignbare områder. Funnene viser at det kan være behov for mer grammatikkompetanse i andrespråksundervisningen. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/15704 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | LRU-3904 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283 | en_US |
dc.title | Norsklæreren som andrespråkslærer. En deskriptiv studie av hvordan avvikende setninger blir forklart til elever med norsk som andrespråk | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |