En komparativ casestudie om balansert målstyring i en norsk kommune. Et verktøy eller et symbol?

Abstract

Harstad kommune innførte styringsverktøyet balansert målstyring som et resultat av et pilotprosjekt. Konseptet balansert målstyring ble introdusert av Kaplan og Norton på begynnelsen av 1990-tallet. Formålet med balansert målstyring er å operasjonalisere overordnet strategi til både finansielle og ikke-finansielle mål i en samlet ramme, oftest kalt et målekort.

I form av en komparativ casestudie undersøker vår studie hvordan ledere i sektorene for helse og omsorg og teknisk og service i Harstad kommune bruker målekortet. Ut ifra dette ønsket vi å finne ut hva målekortet måler, hvordan det blir anvendt og hva det blir anvendt til, samt andre effekter av bruk av målekortet. Vi valgte en kvalitativ tilnærming for å besvare problemstillingen og utførte fem dybdeintervjuer for innsamling av data.

Resultatet fra intervjuene viser at målekortet er godt kjent i de to utvalgte sektorene, men viser en ulik bruk av målekortet. I helse og omsorg-sektoren blir målekortet brukt mer indirekte til både kontroll og beslutninger, mens i teknisk og service-sektoren blir målekortet brukt som et kontrolldokument. Det er også brukt som et rapporteringsformat for rapportering oppover i kommunen via enkeltpersoner. Videre viser resultatene at målekortet legitimerer lederens handlinger, samt at det er et balansert maktforhold i informasjonsflyten.