dc.contributor.advisor | Esaiassen, Margrethe | |
dc.contributor.advisor | Nøstvold, Bjørg Helen | |
dc.contributor.author | Høgstad, Maria Alfredsen | |
dc.date.accessioned | 2019-12-05T11:15:43Z | |
dc.date.available | 2019-12-05T11:15:43Z | |
dc.date.issued | 2019-05-15 | |
dc.description.abstract | Bærekraftig høsting og utnyttelse av de marine ressursene er en viktig forutsetning for sjømatnæringen og en del av FN´s bærekraftsmål. I hvitfisknæringen foreligger det et stort potensial i å øke utnyttelsen av restråstoffet, ettersom kun 50% av det restråstoffet som oppstår blir utnyttet. Den største kilden til uutnyttet restråstoff er fra den havgående flåten og de store kystfiskefartøyene, da de per dags dato dumper store deler av det på havet. Økt utnyttelse av restråstoff vil følgelig kunne bidra positivt til bærekraftsmålet og samtidig være en viktig kilde til å mette det økende behovet for proteiner internasjonalt. Med dette som bakgrunn, har målet med oppgaven vært å kartlegge flaskehalser og løsninger som kan gjøre det mulig for flåteleddet å ta vare på mer restråstoff.
Det ble gjennomført åtte intervju med ulike rederi fra henholdsvis havfiskeflåten og kystfiskeflåten. Ut fra undersøkelsen kommer det frem at fangstleddet er spesielt misfornøyd med prisen på restråstoffet og ønsker at sentrale aktører i næringen arbeider mot å skape et marked hvor restråstoffproduktene når en mer fornuftig pris. Slik vil det være enklere for rederiene å forsvare de økte driftskostnadene som følge av flere turer til og fra land, økt bunkersforbruk, økt mannskap og det faktumet at restråstoffet vil oppta plass som kunne vært utnyttet til hovedproduktet.
Videre i undersøkelsen kommer det frem at flåteleddet har en tilfredsstillende konkurranseposisjon, og at de i utgangspunktet har tilstrekkelige interne ressurser til å kunne øke utnyttelsen av restråstoff. På den andre siden kan denne posisjonen utfordres av andre internasjonale aktører, særlig hvis det på sikt blir økonomi i å ta restråstoffet på land. Dersom det blir attraktivt å ta vare på restråstoffet, vil det kunne skape økt rivalisering mellom den norske fiskeflåten og andre utenlandske fartøy i fremtiden. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/16807 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | FSK-3960 | |
dc.subject | VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920 | en_US |
dc.subject | VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920 | en_US |
dc.title | Økt utnyttelse av restråstoff i hvitfisknæringen. Hva skal til for at fangstleddet skal bringe alt restråstoffet på land? – En undersøkelse av flaskehalser og mulige løsninger | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |