Kongekrabbe og Snøkrabbe fra Barentshavet. Utbredelse, biologi, fangst, foredling og marked.

Abstract

Snø- og kongekrabben er begge arter som har blitt introdusert til Barentshavet. Snøkrabben ble for første gang oppdaget på Gåsbanken i nærheten av Nova Semlja. Den har siden spredd seg vestover mot Svalbard. Kongekrabben ble av russiske forskere introdusert i Øst- Barentshavet på 1960-tallet. Siden har den spredd seg inn i norske farvann og etablert seg i flere fjorder i Øst-Finnmark. Snøkrabben har en nordligere utbredelse enn kongekrabben. Kongekrabben er hovedsakelig utbredt langs kysten av Finnmark, men det har også vært enkeltobservasjoner av kongekrabber så langst sør som Bergen. Det vites ikke om disse er satt ut eller om den ved observasjon har blitt forvekslet med trollkrabbe, som kan være lik kongekrabben utseendemessig. Begge krabbene er topp-predatorer og kan derfor ha stor påvirkning på andre bunnlevende organismer i utbredelsesområdene. Så langt tyder det på at de ikke har hatt særlig innflytelse på kommersielle fiskeslag i de aktuelle områdene. Det kommersielle fisket av kongekrabbe startet i 2002 og har hatt en stor økning frem til i dag, med dagens kongekrabbekvote satt til 1850 tonn. Ved fangst av kongekrabbe benyttes firkantteiner. Fisket etter snøkrabbe startet ikke før 2012 og har i dag en kvote på 4000 tonn. Koniske teiner brukes ved fangst av snøkrabbe. For å opprettholde kvaliteten på krabbene må de håndteres skånsomt ved fangst og transport. Foredling av snøkrabbe og kongekrabbe fra slakting til ferdig produkt består av flere trinn hvor sluttproduktet er et cluster. Ved foredling av både snø- og kongekrabbe er det utfordringer rundt ulike forringelsesprosesser som skjer i krabbene. Den største utfordringen ved foredling av krabber i dag er at de kan få en blå/sort misfarging. Dette kalles for ”blueing”, melanosis eller ”browning”. ”Blueing” utgjør ikke noen helsemessig trussel, men det har negativ påvirkning på produktets aksept. Mikrobiell forringelse av ferske eller tinte krabbeprodukter (clusters) skjer raskere enn hos fisk på grunn av et høyere innhold av frie aminosyrer og andre lavmolekylære nitrogenforbindelser. Mesteparten av krabbene blir foredlet og solgt som frossen vare, dette gjelder spesielt for snøkrabbe. Det er mest ønskelig å selge krabbene levende da betaling gis pr kg for hele krabben og ikke bare clusterne. Det ble eksportert kongekrabbe og snøkrabbe for henholdsvis 509 og 225 millioner kroner i 2017. Kongekrabbe og snøkrabbe er begge verdifulle produkter som er svært attraktive å drive kommersielt fiske på.