Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBerg, Sigrun Høgetveit
dc.date.accessioned2020-01-22T15:32:50Z
dc.date.available2020-01-22T15:32:50Z
dc.date.issued2019
dc.description.abstractForholdet mellom konge og kyrkje – mellom kongemakt og kyrkjemakt – står sentralt i europeisk historie mellomalderen igjennom, og i nord får me eit innhaldsrikt døme på ulike sider ved dette forholdet gjennom striden om kallsretten til Tromsø-kyrkja på 1480-talet. Erkebiskop står mot konge, norske interesser står mot danske, og partane må til slutt trekkje inn paven i Roma for å få ei avgjerd. På 1400-talet var det nordlegaste Noreg mykje godt i erkebiskopens hender, og unionskongemakta var sjeldan å sjå. Var difor striden om Tromsø-kyrkja eit generelt uttrykk for ei kongemakt som på ny ønskte å engasjere seg sterkare i nordområda, eller kan det ha vore meir konkrete årsaker til at Tromsø-kallet kom på den politiske dagsordenen?en_US
dc.identifier.citationBerg SH. Kyrkja på Tromsøya - ei brekkstong for kong Hans' Sverige-politikk?. Haaløygminne : Håløygminne. 2019;100(2):324-332en_US
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 1699608
dc.identifier.issn0333-0931
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/17188
dc.language.isonnoen_US
dc.relation.journalHaaløygminne : Håløygminne
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2019 The Author(s)en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000en_US
dc.subjectVDP::Humaniora: 000en_US
dc.titleKyrkja på Tromsøya - ei brekkstong for kong Hans' Sverige-politikk?en_US
dc.type.versionsubmittedVersionen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typeTidsskriftartikkelen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel