Show simple item record

dc.contributor.advisorFørde, Anniken
dc.contributor.authorHansen, Enid Camilla
dc.date.accessioned2020-01-27T14:36:43Z
dc.date.available2020-01-27T14:36:43Z
dc.date.issued2019-12-03
dc.description.abstractIntensjonen med denne oppgaven har vært å utforske hvordan ansvarlig reiseliv forhandles i en kommune med sterke verne – og utbyggerinteresser. For å belyse dette har fokuset vært å studere hvilke stedskvaliteter som vektlegges i forhold til vern, og hvordan disse forhandles i arbeidet med reiselivsutvikling. Det har også vært viktig å se på hvordan begrepet bærekraft artikuleres, samt hvordan verne - og utbygger interessene gjør seg gjeldende og forhandles i den offentlige debatten. Caset for studiet er øykommunen Vega på Helgelandskysten. Vega er interessant fordi i 2004 fikk området status på Unescos verdensarvliste, som følge av at de har klart å opprettholde en unik fiskerbondetradisjon med ærfugldrift i flere tusen år. Statusen var med på å sette Vega «på kartet», og har ført til at stedet har vekt stor interesse i global sammenheng, og det har vært en kraftig økning i tilreisende. Verdensarvstatusen setter strenge krav til vern av verdensarvverdiene, som bygger oppunder en sterk forankring av bærekraft. I 2009 ble stedet med i pilotprosjektet for merkeordningen bærekraftige reisemål, som krever at det jobbes etter en rekke indikatorer som skal dokumentere bærekraft på flere områder. Parallelt med at Vega jobber kontinuerlig for å skåne verdensarvverdiene og få til et ansvarlig reiseliv, så pågår det i dag en stor debatt om oppdrettsvirksomhet innenfor verdensarvområdet. Oppdrettsnæringa er ei omdiskutert næring, ikke minst på grunn av forurensning som utslipp, lakselus og rømming. Om det blir oppdrett i området vil det stride imot Unescos krav til autentisitet og integritet, og Vega risikerer å miste verdensarvstatus. Dette kan ha negative innvirkninger for reiselivet i Helgelandsregionen. Studiet er kvalitativt og baseres hovedsakelig på et kort feltarbeid med observasjoner, feltsamtaler med lokalbefolkning og tilreisende, og intervju med representanter fra kommune, verdensarvstyret, reiselivsnæringen og aktør for ærfuglrøktertradisjonen. Teoretisk bygger oppgaven på et sosialkonstruktivistisk, relasjonelt perspektiv, hvor jeg ser på menneske og sted som gjensidig konstituerende. Analysen viser at ulike opplevelser av stedets kvaliteter, samt ulike forståelser av bærekraftbegrepet virker polariserende, og skaper splittelse om fremtidig utvikling på Vega. Reiselivet på Vega fremstår som viktig for ivaretagelse av sentrale stedskvaliteter og verdensarvverdier.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/17231
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2019 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSPL-3900
dc.subjectSamfunnsplanlegging og kulturforståelseen_US
dc.subjectVDP::Social science: 200en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200en_US
dc.titleAnsvarlig reiseliv i spenningsfeltet vern og utbyggingsinteresser, -En studie av reiselivsutvikling i verdensarvområdet Vegaen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)